Professor ved Institutt for fysikk, Arne Brataas, er tildelt det prestisjetunge stipendet ERC grant fra det europeiske forskningsrådet. Det er kun tre andre forskere ved NTNU som har mottatt stipendet tidligere inkludert NT-professor Bernt-Eirik Sæther ved Institutt for biologi. De andre to er nobelpristakere Edvard og May-Britt Moser. Stipendet som er individuelt vil gi Brataas 19 millioner kroner over fem år til sin forskning.
Arne Brataas tilhører forskningsgruppen for teoretisk fysikk og er en internasjonalt anerkjent forsker innenfor blant annet spinntronikk. Spinntronikk tilhører elektronikken og handler om elektroners evne å spinne rundt sin egen akse sammen med effekten av elektronenes magnetiske moment og ladning. Her er energibruken minimal og beregningskraften betydelig. I dag brukes dette blant annet i lesehodet til elektroniske lagringsmedier. Brataas studerer dette fenomenet i ulike materialer og situasjoner for å finne ut hvordan man kan bruke dette videre.
– Det er en veldig hyggelig anerkjennelse. Stipendet gjør det mulig å ta enda mer risiko innen temaer som er lite utforsket, men har stort potensiale, sier Brataas til Adresseavisen.
Arne Brataas ble professor ved Institutt for fysikk da han kun var 33 år gammel. Han har blant annet hatt postdoktorstillinger ved TU Delft og Harvard University. Han er også leder av komiteen for Kavli-prisen i nanovitenskap 2013-2019.
Metaller er en uunnværlig del av vårt moderne dagligliv, men krever store ressurser både i form av råmaterialer og energi til fremstilling. Nå har forskning og industri gått sammen for å gjøre norsk metallproduksjon grønnere og mer effektiv i alle ledd i et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI).
SFI-ordningen har som formål å styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. SFI skal utvikle kompetanse på høyt internasjonalt nivå på områder som er viktig for innovasjon og verdiskaping.
Produktivt samarbeid
Forskning, industri og myndigheter har allerede et langt og fruktbart samarbeid bak seg: Norsk metallindustri har i løpet av de siste tiårene gjennomgått store endringer, og er i dag langt mer miljøvennlig enn tidligere. Blant annet har mengden CO2-utslipp blitt redusert med 40 % de siste 10 årene.
Ledergruppen til SFI-Metallproduksjon. Fra venstre: Gabriella Tranell (NTNU), Leiv Kolbeinsen(NTNU), Aud Wærnes(SINTEF), Arne Petter Ratvik(SINTEF), Anne Kvithyld(SINTEF) og Merete Tangstad(NTNU) Foto: Per Henning /NTNU
Et skritt videre
Med det nye senteret for forskningsbasert innovasjon skal vi ta et skritt videre i prosessen med å gjøre norsk metallindustri grønnere og mer effektiv. Norsk metallindustri er allerede verdensledende innen teknologiske og innovative produksjonsmetoder, vårt mål er å bidra til å opprettholde og forsterke denne ledelsen
Mål for det nye senteret
Hovedmålet er å produsere metaller med lavere energi- og materialforbruk enn i dag. Dette vil øke bærekraften til moderne metallproduksjon.
Senteret vil
Utvikle ny kunnskap om eksisterende og framtidige prosesser for produksjon av metaller.
Bidra til å bedre ressursutnyttelse, øke graden av resirkulering og utnyttelse av biprodukter.
Bidra til fremtidens metallindustri gjennom utdanning og rekruttering av personell til forskning og industri.
Bidra til at norsk industri er verdensledende innen miljøvennlig metallproduksjon
Forskningsrådet har innvilget støtte til senteret for en periode på 8 år.
Samarbeidspartnerne
Senteret består av vertsinstitusjon NTNU og forskningspartnerne SINTEF Materialer og kjemi; SINTEF Energi AS og Teknova AS. Bedriftspartnerne omfatter flere store forskningsaktive bedrifter: Hydro Aluminium AS, Eramet Norway AS, Elkem AS, Alcoa Norway ANS, TiZir Titanium & Iron AS, Glencore Manganese Norway AS, Alstom Norway AS, Wacker Chemicals Norway AS, Fesil Rana Metall AS og Finnfjord AS.
SFI Metal Production har vært i gang siden 1. april, men samler alle samarbeidspartnere til offisielt oppstartsmøte 23. juni 2015.
Lørdag 13. juni vil det i høyeste grad yre av liv i Trondheim! Da arrangeres Kystens Dag med mange aktiviteter både for barn og voksne. Kystens Dag er et nasjonalt arrangement hvor også NTNU, Institutt for Biologi sammen med Frøya Videregående Skole bidrar.
Jeg har sammen med marinbiologen Jussi Evertsen laget en flott stand med et stort ta-på-akvarium med spennende korreiste dyr fra Trondheimsfjorden og mer langreiste kryp fra havgapet på Frøya. NTNUs egen eremittkreps med 3Dprinta sneglehus er selvsagt med også. Krabber med stripete blått skall, kamskjell med vakre øyne og de største taskekrabbene vi kan få tak i – kan du i ordets rette forstand hilse på – om du tør! Lupa settes frem slik at småkryp kan studeres på veldig nært hold under kyndig veiledning av Institutt for Biologi sine dedikerte studenter.
Det serveres sjømat du trolig aldri har smakt før – kan det friste med kobbunger, bohoinna eller strandsnegler i hvitløk kanskje? Albuesnegler skal også tilberedes – og vi skal avkrefte myten om at albuesnegler smaker viskelær – men er en virkelig gourmet-godbit! Eller hva med hårete potetgull – lagd av tang? Biologene jobber sammen med et sprekt kokketeam fra sjømatrestauranten Ågot Lian – og det blir smaksprøver så langt lageret rekker.
Ta med bestemor og barna og kom til Krigsseilierplassen ved Royal Garden, lørdag 13. juni kl. 10:00 -14:00
I dag får de fleste av oss for mye salt i oss via maten. Mye av dette stammer fra ferdigprodukter. I samarbeid med matindustrien har jeg forsket på hvordan saltmengden i produkter som fiskepudding og kokt kan reduseres, uten at kvalitet, konsistens og smak på produktene endres i negativ retning.
Derfor brukes salt Salt (NaCl) er verdens mest etablerte tilsetningsstoff, og de fleste forbinder salt med den kjente salte smaken. Salt blir også brukt i mat på grunn av sine gode konserverende effekter, sin positive innvirkning på de teknologiske egenskaper i produktet og sin lave pris. Salt har altså mange viktige funksjoner i matproduksjon.
For mye av det gode
Sammenhengen mellom inntak av salt (NaCl), blodtrykk og risiko for hjerte- og karsykdommer er derimot godt dokumentert. WHO og Helsedirektoratet anbefaler at saltinntaket i befolkningen gradvis reduseres med omtrent 50 % på lang sikt. For å nå dette målet må næringsmiddelindustrien redusere saltinnholdet tilsvarende i flere av sine produkter.
Jeg (til høyre) og en av samarbeidspartnerne i kjøttindustrien lager kokt skinke til forskningsprosjektet.
Natrium
For å spesifisere: Det er natrium (Na+) -komponenten i salt som er forbundet med negativ helseeffekt. For å kunne redusere natriumandelen i maten må vi både vite hvor mye natrium som faktisk er i maten – både i de opprinnelige produktene, og i produkter hvor natriummengden er redusert. Vi må også finne ut hva som skjer med konsistens, smak og holdbarhet i det ferdige produktet hvis natriuminnholdet reduseres.
Fiskepudding og kokt skinke
I mitt doktorgradsarbeid har jeg forsket på analysemetoder for å måle natriummengde og endringer i maten ved natriumreduksjon i fiskepudding og kokt skinke. Jeg har brukt avanserte måleteknikker som kjernemagnetisk resonans og impedans spektroskopi for å øke forståelsen av hvordan egenskaper som vannbinding, konsistens og mikrostruktur i ulike produkter endres ved prosessering. Jeg brukte også maskinsyn for en objektiv vurdering av endringer i overflateteksturen i kokt skinke med redusert saltinnhold.
Prøver av kokt skinke analyseres på laboratoriet.
Alternativer
I samarbeid med industrien har jeg testet ulike uorganiske salter (henholdsvis kalkium – KCl og magnesiumsalter – MgCl2) som salterstattere i modellprodukter av fiskefarse og kokt skinke.
Resultatene fra prøver med kokt skinke viste at det er mulig med en 25 prosent erstatning av natrium med kaliumsalt, uten at konsistens og egenskaper endres i for stor grad. Magnesiumsaltene ga utslag på konsistens og smak, og resultatet av prøvene viste at det bare var mulig å tilsette små mengder magnesiumsalter i produktet.
Natriuminnholdet i ulike prøver måles.
Forsøkene viste også at det er mulig å bruke mysepermeat, et biprodukt fra osteproduksjon, som en «naturlig» salterstatter. Med dette alternativet, som er rikt på mineraler, viste det seg at det er mulig å redusere natriuminnholdet i fiskepudding med 40 %.
Veien videre
Med dette forskningsprosjektet har vi vist at det er mulig å redusere saltinnholdet i ferdigprodukter. Nå gjenstår blant annet videre utforsking av alternative salterstattere.
Har du tenkt på hvor mye energi som forsvinner med det varmtvannet du dusjer i? Eller, for å snu det på hodet, hvor mye som kan spares hvis vi klarer å samle opp denne energien før vannet forsvinner videre ned i sluket?
Energitap
I industrien finnes det også mange prosesser hvor betydelige energimengder går tapt som varme. Ta for eksempel metallindustrien, hvor råvarene bearbeides i ovner som varmes opp til 1000-vis av grader før de senere avkjøles. Det vil være store miljømessige og økonomiske gevinster av å kunne utnytte denne energien. Termoelektriske materialer kan være nøkkelen.
Termoelektriske materialer
Termoelektriske materialer har den fantastiske egenskap at de kan omdanne varme direkte til elektrisk strøm, og vil derfor være svært aktuelle i denne type prosesser. De gjør det mulig å produsere elektrisk energi ved å utnytte varme som ellers går tapt.
Ved Institutt for materialteknologi ved NTNU forskes det på å utvikle termoelektriske materialer basert på oksider. Oksider er stabile i luft opp til meget høye temperaturer og er derfor også velegnet i utnyttelser knyttet til industrielle prosesser hvor temperaturene nettopp kan bli svært høye.
Foto: Sandra Skjærvø / NTNU
Lærer om oksider
På bildet ser vi stipendiat Sathya P. Singh instruere 5. klasse studenter ved instituttet.
Studentene lærer hvordan de kan måle noen viktige termoelektriske egenskaper til et oksid som viser lovende egenskaper med hensyn til potensiell «høsting» av spillvarme.
En dag vil kanskje nettopp dette oksidet være utgangspunktet for energibesparelser både i industri og i private hjem.
Våren er virkelig i gang i Trøndelag, og sangfuglene har enten våknet fra vinterdvalen, eller har kommet flygende sørfra for å kjempe om make for sesongen.
Har du lurt på hvilken fugleart som lager nettopp den sangen du kjenner igjen?
Nybegynnertriksene
Det første steget for en nybegynner er å plukke ut noen arter, og mange lærer raskere ved å hekte sangen på ulike huskeregler.
Her skal du få litt enkel drahjelp for å lære deg å kjenne igjen 5 fuglearter som er aktive nå. De utvalgte artene er alle tallrike og utbredte, så du vil høyst sannsynlig høre flere av disse, eller alle, i løpet av en kort spasertur i områdene i og rundt Trondheim.
De fleste artene er ivrigst fra skumringen og frem til lunsj, så det lønner seg å være tidlig oppe. Da slipper du dessuten motordur og annen støy som tiltar utover morgenen. Gå tidlig til jobb en dag, og gi deg selv et gratis fuglesangkurs!
Gråtrost – Turdus pilaris. Foto: Oddvar Heggøy
Gråtrosten – en gretten Donald Duck
Denne er svært vanlig, og bare ved å gå utendørs tidlig om morgenen kommer du garantert til å høre den. Sangen er velkjent, bestående av skvaldring, men lytt etter gråtrostens lokkelyd – som også inngår i skvaldringen. En durende, rullende, hes lyd, som en motordur, eller lyden Donald Duck kan skilte med når han er misfornøyd.
Lydopptak: Terje Kolaas/terjekolaas.com, XC240219. Accessible at www.xeno-canto.org/240219. Published under a creative commons license
Gråspurv – Passer domesticus. Foto: Oddvar Heggøy
Gråspurv – et knirkende trillebårhjul
De fleste vil også garantert høre gråspurvens velkjente ‘tjuping’. Mange av Trondheims hekker huser denne krabaten. Ikke den mest imponerende sangen, men innimellom tjupingen forekommer det noen triller, og dette er en art det kan lønne seg å starte med. Med litt fantasi kan man se for seg et knirkende trillebårhjul når man hører sangen.
Lydopptak: Terje Kolaas/terjekolaas.com, XC240216. Accessible at www.xeno-canto.org/240216. Published under a creative commons license
Gransanger – tjiff-tjaff
Denne har virkelig kommet igang for sesongen, og har et enkelt tema som er lett å kjenne igjen, nemlig tjiff-tjaff, i ulike lengder og rekkefølger. Artens navn på andre språk røper den lett gjenkjenbare sangen, og på engelsk heter den Chiffchaff, mens på tysk heter den Zilpzalp.
Lydopptak:Hans Petter Kristoffersen, XC32094. Accessible at www.xeno-canto.org/32094. Published under a creative commons license.
Rødstrupe – vårens melankoliker
Sammen med gråtrosten er rødstrupa blant de aller tidligste, og de kan gjerne høres mer eller mindre uforstyrret når de starter, rett etter lysets frembrudd.
Sangen er svært melankolsk, og kan lett forsvinne i et støyende bybilde, med trafikk og ikke minst andre sangfugler utover morgenen.Tonen starter lyst, og daler lett nedover, med rullende pludring, og ebber ut mot slutten.
Lydopptak: Terje Kolaas/terjekolaas.com, XC236516. Accessible at www.xeno-canto.org/236516. Published under a Creative Commons license
Bokfink – Fringilla coelebs. Foto: Oddvar Heggøy
Bokfink – ertekroken
En annen spesialitet på denne delen av våren er bokfinken. Sangen står godt frem på grunn av dens styrke og klang. Den starter å synge ved ankomst allerede de siste dagene av mars, men flere ankomne individer sørger for økt sangaktivitet utover april.
Merk sangens dalende karakter, kombinert med faste anslag, og gradvis svakt økende tempo, i tillegg til en karakteristisk snei på slutten. Se for eksempel for deg at bokfinken ler støyende av en annen fugl: «hahahahaha – spirrevipp!»
Vær oppmerksom på at avslutningen kan variere mye, og noen få ganger kan den også utebli.
Lydopptak: Terje Kolaas/terjekolaas.com, XC236448. Accessible at www.xeno-canto.org/236448. Published under a Creative Commons license.
Lykke til!
Med litt tålmodighet og noen tidlige morgenturer bør du snart være i stand til å kjenne igjen disse fugleartene. Jeg kan garantere deg at det gir en enda flottere opplevelse av vår og fuglesang.
Selv i sterk strøm og bølger er det mulig for kapteinen å holde forskningsfartøyet Gunnerus på nøyaktig samme posisjon. Hemmeligheten ligger i båtens nyoppdaterte dynamiske posisjoneringssystem – en gave til NTNU fra Kongsberg Maritime.
Systemet holder skipet i posisjon, eller gjør at det automatisk følger en angitt bane. Dette er viktige forutsetninger for mange av operasjonene som foregår på Gunnerus, enten det er forsknings- eller undervisningstokt, universitet eller eksterne som bruker båten.
Kaptein Arve Knudsen foran styringspanelet på F/F Gunnerus. Foto: Henning Langlete / Kongsberg Seatex
Teknologien som ligger bak systemet har blant annet sitt opphav i forskning på NTNU/SINTEF, og et langvarig samarbeid mellom NTNU og Kongsberg Maritime.
Teknologiutvikling før og nå
Den dynamiske posisjoneringen skjer ved hjelp av satelittmålinger, undervannsposisjoneringssystem, gyrokompass, bevegelsessensorer og reguleringsalgoritmer. Algoritmene ble opprinnelig utviklet av kybernetikkmiljøene ved NTNU og SINTEF på 70-tallet.
I dag forskes det stadig for å forbedre dem.
Ph.d.-kandidat Astrid Brodtkorb ved NTNUs Centre for Autonomous Marine Operations (AMOS) er en av dem som forsker på nettopp dette. Hennes doktorgradsarbeid handler om bruken av dynamisk posisjoneringsystem i høye bølger. I et testbasseng med bølgemaskin bruker hun modellbåter for å prøve ut nye algoritmer til posisjoneringsystemer.
Masterstudent Erik Valle slipper mini-undervannsfartøyet Neptunus ut i et av testbassengene ved Marinteknisk senter. I bakgrunnen sees et av modellskipene som brukes til å forske på dynamisk posisjonering. Valle og hans medstudenter undersøker blant annet muligheten for å utstyre Neptunus med dynamisk posisjonering.
Når centimeterne teller
For NTNUs del har både studenter og forskere stor glede av et forskningsfartøy med topp moderne posisjoneringsutstyr. Dette muliggjør blant annet at forskere kan komme tilbake til nøyaktig samme sted over korallrevene utenfor Trøndelagskysten, og derfor gjennomføre målinger over tid som viser utviklingen av revene.
Gunnerus brukes ofte i sammenheng med undervannsfartøy. De kan være opptil 3 tonn tunge og ha en 1000 meter lang kobling mellom seg og skipet. For å ha full kontroll på posisjonering av undervannsfartøyene er nøyaktig plassering av båten avgjørende.
Forskning og industri
Både utviklingen av posisjoneringssystemet, og det at det i dag brukes i forskningsfartøyet, er et eksempel på et fruktbart samarbeid mellom forskning og industri. Gunnerus har mange eksterne brukere, inkludert Kongsberg Maritime.
Gunnerus er et av de fartøyene de oftest bruker til å teste ut ny teknologi. Samtidig ansetter Kongsberg mange uteksaminerte kandidater fra NTNU, og får på den måten ekspertise til å utvikle sine systemer videre.
Det nye posisjoneringssystemet i NTNUs forskningsfartøy er en gave fra Kongsberg Maritime. Her en symbolsk gaveoverrekkelse i anledningen. Fra venstre: Gard Ueland, direktør i Kongsberg Seatex, Svenn Ove Linde, driftssjef på F/F Gunnerus, Johan Hustad, prorektor ved NTNU og Even Aas – direktør for samfunnskontakt i Kongsberg Gruppen. Foto: Ove Ronny Haraldsen / Kongsberg Gruppen.
I mange sammenhenger kan dynamisk posisjonering sies å være forutsetningen for det norske oljeeventyret, ettersom det muliggjorde boreinnretninger til havs og produksjon av olje fra store havdyp. I dag brukes systemet over hele verden.
Innlegget er også publisert på bloggen NTNU Techzone.
Er du selvlært hjemmebrygger eller kommersiell aktør? Nå kan du få hjelp fra forskere ved NTNUs Institutt for bioteknologi til å brygge enda bedre øl. Vi stiller med mikrobiell kompetanse og analytiske ressurser få laboratorier kan matche.
På slutten av 2012 kom en gruppe doktorgradsstudenter ved NTNUs Institutt for bioteknologi opp med et strålende initiativ – å starte en ølbryggingsaktivitet ved instituttet.
Øl er ikke bare en av de eldste bioteknologiske produktene, det er også en av de største målt i produksjonsvolum og salgsinntekter. Samtidig har Institutt for bioteknologi lang historie innen industriell mikrobiologi og bioteknologi. Med andre ord et ideelt sted, både for å produsere øl med utmerket kvalitet, men også for å overvåke, kontrollere og analysere alle de forskjellige trinnene i ølbryggingsprosessen på molekylært nivå.
Student Martin Borud tilsetter humle til kokende vørter, mens doktorgradsstipendiat Magnus Hattrem og student Eirin Korvald studerer temperaturprofiler av meskingen. Foto: Institutt for bioteknologi / NTNU
Populært med hjemmebrygging
Det har vært en eksponentiell stor interesse og vekst i hjemmebrygging av øl de siste årene, og flere og flere mikrobryggerier i småskala går inn i det kommersielle markedet. Vi har flere mål med vårt instituttbryggeri:
Bygge kompetanse som kan være verdifull for den norske ølindustrien, fra hjemmebryggere til de største industrielle aktørene.
Skape en sosial møteplass for instituttets ansatte.
Laboratoriebryggeri
Fra å ha startet med en liten kjele, og det mest primitive start-up settet, har instituttetsbryggeri nå to produksjonslinjer, begge med en kapasitet på 50 liter per brygging. Mange vellykkede satser av øl har blitt produsert. Dette gjøres som en del av den tekniske treningen, men også for å få erfaring i å lage gode oppskrifter.
De første studentprosjektene er nå fullført. Eirin og Martin (se bilder) studerte sukkerprofiler som funksjon av mesking og utvaskingstemperaturer, og hvordan dette påvirket sensoriske kvaliteter i det ferdige produktet når det var fermentert med ulike ølgjærstammer.
Eirin fortsatte sine ølstudier på Masterprosjektet og i januar 2015 leverte hun inn den første «Øl-masteren» i instituttets historie.
Bioteknologistudent prøvesmaker øl» width=»800″ height=»533″ /> Den sensoriske analysen er viktig. Her smaker student Martin Borud på åtte forskjellige brun ale-øl brygget ved ulike meskeotemperaturer og med ulike gjærsopper. Foto: Institutt for bioteknologi/NTNU
Ressurssenter
Den fremtidige planen for bryggeriet er å etablere oss som et ressurssenter, spesielt innenfor mikrobiologi og den analytiske delen, rettet mot alt fra selvlært hjemmebrygger til kommersiell aktør. Vi utvikler for tiden protokoller for enkel gjærforplantning for hjemmebryggeren, også for å forberede gjær i optimale fysiologiske forhold før tilsetting av vørter.
I mars 1915 stiftet kjemistudenter på Den Tekniske Høiskole en linjeforening de kalte Høiskolens Chemikerforening.
Referatbok fra linjeforeningen anno 1915. Bilde fra jubileumsutstilling i Realfagbiblioteket.
100 år har gått, og Høiskolen har for lengst skiftet navn til Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, men linjeforeningen lever fremdeles i beste velgående. Til glede for både studenter og lærested.
Sosialt og faglig felleskap
Høiskolens Chemikerforening, eller HC blant venner, har som hovedmål å fremme det sosiale og faglige miljøet blant studentene ved Industriell kjemi og bioteknologi.
Moro og alvor
Moro har de, med jevnlige arrangementer som spenner mellom alt fra vaffelfredag til hæla-i-taket-fester. Men i tillegg er det faglige viktig, blant annet med spørretimer hvor yngre studenter kan få hjelp fra de eldre. Alt dette er med på å skape et felleskap for studentene på studielinjen. I tillegg fungerer HC som et bindeledd mellom studentene og bedrifter som kan bli deres kommende arbeidsgivere. HC bruker også mye tid på å formidle studentpolitikk
En sprell levende 100-åring
– Og foreningen vokser stadig. Nå teller de nærmere 30 undergrupper og komiteer. HC har et eget orkester, eget kor, en lys- og lydgruppe som drifter og leier ut utstyr, et eget fotballag, en egen industrikomité som jobber med bedriftspresentasjoner, en gruppe som holder på med pyroteknikk og mye mye mer. Dette er med andre ord en 100-åring i farta!
Fakultetet gratulerer med 100-årsjubileet og ser fram til et fortsatt godt samarbeid i årene som kommer.
Fakultet for naturvitenskap og teknologi hang opp en plakett i Realfagbygget til ære for jubilanten.
Et rungende hurra for Høiskolens Chemikerforening!
Bilde fra 20th Century Fox. Gullivers reiser, med Jack Black in i hovedrollen. Her er han på øya Lilleputt.
Eggdiskusjoner skaper krig:
I Jonathan Swift’s berømte bok fra 1726, og fra filmen fra 2010, blir den skipbrudne Gulliver skylt i land på øyen «Lilleputt», hvor det bor veldig små folk. Det viser seg at disse folkene er i krig med hverandre for noe så absurd som hvilken side man skal åpne et kokt egg fra.
En del av befolkningen mener at den eneste riktige enden for å åpne eggene er den tykkeste enden, mens den andre delen mener den tynneste enden må åpnes først. Gulliver er sjokkert over dette, siden eggene er så små at en knapt kan se forskjellen. Men for smaken spiller det vel ikke noen rolle hvilken side man åpner eggene fra, eller gjør det? Swift brukte denne egg-krangelen som en metafor for å kritisere de politiske konfliktene mellom Katolikker og Protestanter på den tiden.
Hvor usannsynlig er egentlig denne historien?
Ny kunnskap om objekter på nanonivå
Vi har utviklet en metode basert på molekylære simuleringer og teori. Denne metoden gjør det mulig å forutsi hvordan transport av varme og masse skjer gjennom krummede overflater på nanonivå. Mens krumning stort sett er av liten betydningen for transport over overflaten av større objekter, er situasjonen en helt annen på nanonivå.
Transport over overflatene av nano-bobler, og nano-dråper er veldig avhengig av deres form og størrelse. Mine kolleger og jeg har klart å regne ut hvordan transporten forandrer seg, og distribueres over overflaten for slike nano-objekter. Resultatet av arbeidet vårt ble nettopp publisert i det prestisjetunge tidsskriftet, «Physical Review Letters». I artikkelen vises eksempler som en flat sfæroidisk dråpe, en lang og flat sfæroidisk boble, og en toroidisk boble.
Disse geometriske objektene ligner på henholdsvis en «mentos», en rugbyball og en smultring. Kunnskapen man kan få fra denne metoden er veldig viktig. Den gjør det blant annet mulig å forstå formen til små snøflak, eller hvordan gassbobler vokser, siden de som regel starter bare noen nanometer store. Metoden gjør det mulig å regne ut nye design i nanoteknologi, for å gi nano-objekter de ønskede egenskapene. For eksempel kan metoden anvendes i utviklingen av nye varmedioder og varmetransistorer for bruk i framtidens datamaskiner.
Når utseendet teller
Tilbake til historien om Gulliver i Lilleputt-land. Var grunnen til krigen i Lilleputt virkelig så absurd som man kan se for seg? Det stemmer, som Gullivers mente, at det spiller liten rolle hvilken ende man åpner egget fra, når eggene har vanlig størrelse, men siden eggene i Lilleputt-land er veldig små, kan man muligens forvente forskjellig varmetilstrømning gjennom de to sidene av egget når det kokes.
I følge vår metode, vil man kunne forvente for små nok egg, at den smaleste siden av egget blir hardkokt og den bredeste siden blir bløtkokt. Dette betyr at hvis egget bare var noen nanometer stort, ville det bety noe for smaken hvilken ende man åpnet eggene fra, i alle fall for den for den første biten. Og for å være helt ærlige betyr det jo faktisk litt hva man starter måltidet med, det er for eksempel sjeldent lurt å starte med dessert.
Dette er kanskje ikke nok for å starte en krig, slik som i Lilleputt-land, men likevel ikke så absurd som Gulliver først trodde.
