Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Fakultet for naturvitenskap og teknologi blogger om nyheter og forskjellige aktiviteter ved fakultetet.

Nettside til NT-fakultetet ved NTNU

NT-bloggen flytter til NTNU TechZone
        
23
  23. november, 2016
        


Nye innlegg til bloggen ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi blir nå publisert på NTNU TechZone. NTNU TechZone er en blogg om hva som rører seg innenfor teknologi, naturvitenskap, forskning og undervisning ved NTNU. Bloggen er et samarbeid mellom Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT), Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) og Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) ved NTNU.

NT-bloggen vil foreløpig være tilgjengelig med alle innlegg.

NTNU TechZone

 

Kavli Prize events på NTNU
        
8
  8. september, 2016
        


kavli_medalje_180x140Kavliprize_banner

Vinnerne av Kavli-prisen innen nanovitenskap og nevrovitenskap besøker NTNU denne uka.

Kavli-prisene, tre internasjonale forskningspriser, ble delt ut under en høydtidelig seremoni i Oslo tidligere denne uka. I dag er flere av prisvinnerne ved NTNU, hvor de holder foredrag om forskningen de fikk prisen for. Kavli-prisene deles ut hvert annet år, i kategoriene er astrofysikk, nevrovitenskap og nanovitenskap.

Nå er alle prisvinnerne innen nevro- og nanovitenskap, med ett unntak, på besøk ved NTNU.

Det var mange interesserte tilhørere da vinnerne av Kavli-prisen innen nanovitenskap og nevrovitenskap holdt sine prisforedrag ved NTNU i dag. Foto: Per Henning /NTNU

Det var mange interesserte tilhørere da vinnerne av Kavli-prisen innen nanovitenskap og nevrovitenskap holdt sine prisforedrag ved NTNU i dag. Foto: Per Henning /NTNU

Nanovitenskap
Prisen innen nanovitenskap ble tildelt professorene Gerd Binnig, Christoph Gerber og Calvin Quate. De fikk prisen for sin utvikling av en banebrytende ny måte å avbilde prøver på, nemlig et atomærkraftmikroskop, eller Atomic Force Microscopy (AFM).

Grensesprengende teknologi
Teknikken bak AFM gjør det i hovedsak mulig å utføre tre ulike operasjoner med en materialprøve: Man kan avbilde materiales overflate med svært høy presisjon, man kan undersøke materialets egenskaper på atomnivå og man kan forme materialet ved å tilføre eller fjerne atomer.

30 år etter at teknikken ble oppfunnet, bidrar den fremdeles til grensesprengende forskning innen alt fra medisinsk teknologi til nanoelektronikk.

Senioringeniør Astrid Bjørkøy ved Institutt for fysikk viser fram en av AFM-ene som er i bruk ved instituttet. Den brukes i hovedsak til å undersøke biologiske prøver, som for eksempel celler, hydrogeler og ulike typer makromolekyler. Foto: Per Henning / NTNU.

Senioringeniør Astrid Bjørkøy ved Institutt for fysikk viser fram en av AFM-ene som er i bruk ved instituttet. Den brukes i hovedsak til å undersøke biologiske prøver, som for eksempel celler, hydrogeler og ulike typer makromolekyler. Foto: Per Henning / NTNU.

Om Kavli-prisene
Kavli-prisene er opprettet av den norskfødte fysikeren og forretningsmagnaten Fred Kavli, med mål om å fremme langsiktig grunnforskning innen nanovitenskap, nevrovitenskap og astrofysikk. Det er stiftelsen Kavli Foundation som står bak tildelingene, i samarbeid med Det Norske Videnskaps-Akademi og Kunnskapsdepartementet. Utmerkelsene består av et diplom, en medalje og en million dollar.

Prisvinnerne velges av komitéer bestående av medlemmer som er anbefalt av noen av verdens mest anerkjente vitenskapsselskap og –akademier. Lederen for komitéen som velger prisvinnerne innen nanoteknologi er fysikkprofessor Arne Brataas fra NTNU.

I år deles Kavliprisene ut for 5. gang.
Les mer om Kavliprisene og se oversikten over alle årets prisvinnere.

Nye studenter ønsket velkommen til NTNU
        
17
  17. august, 2016
        


Denne uken er det immatrikulering ved NTNU. Fakultet for naturvitenskap og teknologi mottar i overkant av 500 nye studenter.

Tidligere i uken samlet nærmere 7000 studenter på Gløshaugen i Trondheim seg for å få med seg velkomsthilsen fra blant annet NTNU-rektor Gunnar Bovim og statsråd Vidar Helgesen (H). Også ved NTNU i Ålesund og NTNU i Gjøvik blir det holdt tilsvarende markeringer denne uken.

Etter fellesmarkeringen på Gløshaugen var det immatrikuleringsseremoni ved de ulike fakultetene. Fakultet for naturvitenskap og teknologi mottar i overkant av 500 nye studenter.

Mange spente nye studenter møtte opp for å høre hilsen fra blant andre NTNUs rektor under immatrikuleringens første dag. foto: Pernille Feilberg / NTNU

Mange spente nye studenter møtte opp for å høre hilsen fra blant andre NTNUs rektor under immatrikuleringens første dag. foto: Pernille Feilberg / NTNU

Fakultetets studieveiledere satt klare til å ta i mot de nye studentene. Foto: Pernille Feilberg / NTNU

Fakultetets studieveiledere satt klare til å ta i mot de nye studentene. Foto: Pernille Feilberg / NTNU

Fullsatt sal under immatrikuleringsseremonien ved fakultetet. Foto: Pernille Feilberg / NTNU

Fullsatt sal under immatrikuleringsseremonien ved fakultetet. Foto: Pernille Feilberg / NTNU

Fakultetsledelse og vitenskapelig ansatte møter opp for å hilse studentene velkommen. Når den akademiske prosesjon kommer inn i auditoret, reiser alle i salen seg. Foto: Pernille Feilberg.

Fakultetsledelse og vitenskapelig ansatte møter opp for å hilse studentene velkommen. Når den akademiske prosesjon kommer inn i auditoret, reiser alle i salen seg. Foto: Pernille Feilberg.

Immatrikuleringen er en høytidelig seremoni hvor alle studentene blir ropt opp ved navn, og håndhilser på en representant for fakultetsledelsen. Foto: Pernille Feilberg / NTNU

Immatrikuleringen er en høytidelig seremoni hvor alle studentene blir ropt opp ved navn, og håndhilser på en representant for fakultetsledelsen. Foto: Pernille Feilberg / NTNU

SFI Metal Production åpnet sine nye lokaler
        
28
  28. juni, 2016
        


Metal Production – et av de tilsammen ni sentrene for forskningsdrevet innovasjon ved NTNU og SINTEF som startet opp i løpet av det siste året – åpnet sine nye lokaler i forrige uke. Her skal grunnlaget legges for nye idéer og praktisk samarbeid.

– Det er ingen grunn til å hvile på laurbærene selv om dere har vunnet NM i forskning, sa statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet under tildelingsseremonien i september 2015.

Det har sentrene heller ikke gjort.

Forrige uke åpnet SFI Metal Production sine nye lokaler i Bergbygget på Gløshaugen. Lokalene består av møterom, fellesrom og kontorer til representanter forr alle deltagere i senteret: NTNU, SINTEF og industripartnerne fra norsk metallurgisk industri.

Senterleder Aud Wærnes inviterte til åpning av SFI Metal Productions nye lokaler. Her med Tor Grande, prodekan for forskning og formidling ved NTNUs Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Foto: Per Henning / NTNU

Senterleder Aud Wærnes inviterte til åpning av SFI Metal Productions nye lokaler. Her med Tor Grande, prodekan for forskning og formidling ved NTNUs Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Foto: Per Henning / NTNU

 

Under åpningsarrangementet gratulerte Tor Grande, prodekan for forskning og nyskaping ved Fakultet for naturvitenskap NTNU, SINTEF og industripartnerne i SFI-en med milepælen:
-Det at SFI-en nå har en fysisk lokasjon vil skape eierskap, synlighet og økt interaksjon mellom deltagerne i senteret. Det vil bringe forskningen ved senteret videre, og den uformelle kommunikasjonen som disse lokalene legger til rette for, vil kunne skape spirer til nye idéer. Vi er spente på fortsettelsen!

Felles innsats og store forventninger

– Dette er en innsats vi har gjort i fellesskap, sa Eli Aamot, konserndirektør i SINTEF Materialer og kjemi da hun gratulerte med de nye lokalene. At alle bidrar er noe som skal kjennetegne SFI-en. Fortsett med det!

I skjæringspunktet mellom industri og akademia skjer det og _skal_ skje mye spennende, sa Eli Aamot, konserndirektør i SINTEF Materialer og kjemi da hun gratulerte med de nye lokalene.

I skjæringspunktet mellom industri og akademia skjer det og _skal_ skje mye spennende, sa Eli Aamot, konserndirektør i SINTEF Materialer og kjemi da hun gratulerte med de nye lokalene. Foto: Per Henning / NTNU

Rom for samarbeid

Jostein Mårdalen, instituttleder ved Institutt for materialteknologi ved NTNU påpekte også at de nye lokalene er noe av det som vil bidra til at senteret vil lykkes med å oppnå sine mål.

Han trakk også fram det spesielle ved SFI Metal Production som et unik eksempel på det tette samarbeidet mellom SINTEF og NTNU.
– Det er det eneste senteret hvor senterlederen er fra SINTEF, mens NTNU er vertskap for satsingen. Det sier noe om hvor godt vi klarer å samarbeide, og det kan være et foregangseksempel for andre.

– Skal man lykkes må man samarbeide. Og skal man lykkes med samarbeidet må man ha gode møteplasser, sa Jostein Maardalen, instituttleder for Institut for materialteknologi ved NTNU. Foto: Per Henning / NTNU

 

 

Les mer om Metal Production på deres nettsider.

F/F Gunnerus og fremtidens grønne skipstrafikk
        
18
  18. mai, 2016
        



Enklere skipsdesign, grønnere skip ved lavere drivstofforbruk, bedre utnyttelse av drivstoff, mindre utslipp, økt manøvreringsevne: Alt dette er stikkord når forskningsfartøyet nå er oppgradert med ny, avansert teknologi.

F/F Gunnerus er en viktig del av NTNUs forskningsinfrastruktur. Skipet gjør det mulig for forskere, fra mange ulike fagfelt, å bidra med ny kunnskap innen både naturvitenskap og teknologi.

Effektive og presise styresystemer er avgjørende for et fartøy som skal bidra til forskning og utdanning på høyt nivå. Skipet må blant annet kunne stå på nøyaktig plassering selv i sterk vind og bølger.

I tillegg er reduksjon av brennstofforbruk og utslipp viktig for all marin trafikk. Dette krever nye og innovative løsninger.

Fra installasjonen av de nye propellene. Foto: Rolls-Royce

Fra installasjonen av de nye propellene. Foto: Rolls-Royce

Testing av fremtidens marine teknologi
Med bakgrunn i dette har Rolls-Royce utviklet et elektromagnetisk fremdriftssystem som nå er installert på Gunnerus, hvor de nye systemene også skal testes. NTNU og Rolls-Royce Marine har trådløs tilgang til sensorer som er installert i propellsystemet og har mulighet til å følge R/V Gunnerus «online».

Slik fungerer skipet også som et fullskala laboratorium for testing av fremtidens marine teknologi, i tett samarbeid mellom næring og akademia.

Produktivt samarbeid
– Vi er svært glade for denne gaven fra Rolls-Royce, sier Anne Borg, dekan ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Samtidig er F/F Gunnerus et eksempel på den gjensidige nytten vi har av et samarbeid mellom akademia og industri: Vi utvikler løsninger i fellesskap, og skaper ny kunnskap.

Også Konsberg Martitime har bidratt med avansert teknologi til forskningsfartøyet. De har installert et nytt dynamisk posisjonseringssystem i skipet .

Eneste i sitt slag
Gunnar Johsen fra Rolls-Royce forteller at det samtidig med det nye propellsystemet også ble installert Rolls-Royce Marine (RRM) Helicon-X kontroll system og RRM frekvensomformere.
-Dette betyr at F/F Gunnerus har et topp moderne framdriftssystem som det ikke eksister tilsvarende til i heile verden, sier Johnsen.

Markering
Nylig ble gaven fra Rolls-Royce markert med et arrangement som inkluderte faglige foredrag og demonstrasjonsseilas.

F/F Gunnerus. Foto: Per Harald Olsen / NTNU.

F/F Gunnerus. Foto: Per Harald Olsen / NTNU.

 

Jannike Solsvik fikk pris for fremragende forskning
        
15
  15. mars, 2016
        


Jannike Solsvik, postdoktor ved Institutt for kjemisk prosessteknologi, har blitt tildelt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs pris til yngre forskere innen naturvitenskap, for hennes fremragende forskning innen kjemi.

Jannike Solsvik under pristildelingen.Fra høyre: Videnskabsselskabets preses Helge Holden, Jannike Solsvik,  Siv Gøril Brandtzæg (vinner av tilsvarende pris innen humaniora), DKVS' visepreses Ida Bull. Foto: Helge E. Ødegaard.

Jannike Solsvik under pristildelingen.Fra venstre: Videnskabsselskabets preses Helge Holden, Jannike Solsvik, Siv Gøril Brandtzæg (vinner av tilsvarende pris innen humaniora), DKVS’ visepreses Ida Bull. Foto: Helge E. Ødegaard.

 

Solsviks forskning og arbeid spenner over mange fagdisipliner innen kjemiteknikken. Oppsummert er anvendelsesområdet for arbeidet en analyse av flerfasestrømning, termodynamikk og kjemiske prosesser i reaktorer, separatorer og rør.

Bedre utnyttelse av olje og gass i kjemiske prosessanlegg
Formålet med slike analyser er å øke forståelsen av de fysiske fenomenene som finner sted i disse prosessenhetene. Dette er viktig for å optimalisere, designe og oppskalere kjemiske prosessanlegg for bedre utnyttelse av olje og gass.

Solsvik arbeid har i hovedsak bestått i å utvikle matematiske modeller, anvende og analysere numeriske løsningsmetoder og utvikle programvare for billedbehandling, i tillegg til noe eksperimentelt arbeid.

Fordeling av dråper og bobler
Blant det Solsvik har jobbet med er oppbrytning av dråper og bobler i en væskefase. For mange industrielle prosesser er det helt essensielt å drifte prosessen i et strømningsregime som gir optimal størrelsesfordeling av dråpene/boblene som er spredt i væsken.

De fleste ingeniører benytter kommersielle programmer, mens det i dette arbeidet er laget flere egenproduserte programmer som er utviklet helt fra bunnen av. Formålet med dette er å analysere og optimalisere løsningen av spesifikke matematiske modeller. Videre, de kommersielle programmene er utvikler til å kunne løse standard modeller av en gitt kompleksitet – for å løse nye modeller er helt nødvendig å lage egen programvare.

En kapasitet utenom det vanlige
I begrunnelsen for tildelingen sier Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap (DKNVS):
– Jannike Solsvik har vist en kapasitet helt utenom det vanlige, og DKNVS ønsker med denne prisen å påskjønne arbeidet.

Prisen for fremragende forskning er finansiert av I. K. Lykkes fond.

 

Tre viktige olje-og-gass-prosjekter til Ugelstad Laboratoriet ved NTNU
        
3
  3. februar, 2016
        


Gjennom tre nye prosjekter støttet av Forskningsrådet, skal Ugelstad-laboratoriet ved NTNU bidra til bedre prosesser innen olje/vann separasjon, mer effektiv vannbehandling og en bedre forståelse av de grunnleggende prosessene i olje/gass transport.

Forskningsprogrammet for petrolemusforskning hos Norges Forskningsråd, Petromaks 2, offentliggjorde sine bevilgninger like før jul. Som vanlig hadde programmet tiltrukket seg et stort antall søknader. Totalt ble det søkt om 438 MNOK, som betydelig overskred det budsjetterte beløpet på 249 MNOK. Følgelig var prioritering og utvelgelsen blant søknadene ekstremt vanskelig.

Laboratoriets kjerneområde
Ugelstad laboratoriet ved Institutt for Kjemisk Prosessteknologi ble tildelt tre prosjekter, som alle var tilknyttet laboratoriets kjerneområde. Tema for satsningene er å utvikle bedre prosesser innen olje / vann separasjon, mer effektiv vannbehandling og en bedre forståelse av de grunnleggende prosessene i olje / gass transport.Total budsjett for disse satsningene er nærmere 36 MNOK. ‘

Sentrale samarbeidspartnere
Sentrale aktører og industrier er Nalco Champion, Wärtsilä Oil and Gas, Akzo Nobel Surface Chemistry, Statoil, Total og Schlumberger. For å kunne gjennomføre satsningene har Ugelstad Laboratory samarbeid med University of Alberta i Canada, ETH i Sveits, Universitetet i Pau i Frankrike, State University of Murmansk i Russland, Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller og Anvendt Teknologi i Trondheim.

Viktig samarbeid styrkes
Sjoblom_Johan-researchProfessor Johan Sjöblom, Ugelstad laboratoriets leder, understreker betydningen av forskningsrådets bevilgninger for laboratoriets nasjonale og internasjonale stilling.
– Vi kan videreutvikle laboratoriets kompetanse gjennom samarbeid med toppforskere på ulike fremragende internasjonale universiteter, forteller Sjöblom.

Et godt eksempel på dette er samarbeid med ETH i Zürich, hvor vår partner er Professor Jan Vermant, som er en anerkjent kapasitet på reologi og overflate egenskaper av heterogene systemer. Vermants internasjonal stilling fremgår også av at han har blitt utnevnt til Onsager Professor ved NTNU for 2016. Denne posisjonen er oppkalt etter nobelprisvinneren Lars Onsager.

Nytt kapittel i olje- og gassindustrien
sebastien_simon_125x125Dr. Sébastien Simon, som sammen med Professor Sjöblom, leder satsningen på olje / vann separasjon poengterer at Ugelstad laboratoriet med dette vil utvikle, sammen med Wärtsilä og kjemisk industri, et nytt kapittel i separasjonsteknologien i olje- og gassindustrien.

Her bygger laboratoriet videre på forskningstradisjoner som utgjør grunnlaget for laboratoriet. Simons prosjekt er et godt eksempel på hvordan småskal eksperimenter kan utvikles til en fullskala prosess tusentalls med fat per dag.

Vannbehandling og kolloid kjemi
gisle_oeye_125x125Professor Gisle Øye, er Ugelstad-laboratoriets ekspert med en sterk internasjonal profil innen vannbehandling. – Tilliten fra forskningsrådet og industrien betyr fire år med videre utvikling og spesialisering innen kombinasjonen kolloid kjemi og vannbehandling, sier Øye.

Øyes gruppe har utført unikt arbeid på dette området fra småskala til pilotskala studier. Dette er dokumenter gjennom en rekke publikasjoner i tidsskrifter med svært høy kvalitet.

Transport og strømning i rørledninger
Kristofer_Paso_125x125Galina_Rodionova_125x125Førsteamanuensis Kristofer Paso og Dr. Galina Rodionova utgjør den intellektuelle drivkraften i satsningen innen flerfasetransport i rør.

Duoen vil utvikle en detaljert forståelse av ulike kolloide fenomen, som emulsjoner, pluggdannelse og voksavsetning i rør, og betydningen av disse fenomenene for transport og strømning i rørledninger. Ugelstad laboratoriets kompetanse på dette området er hovedsakelig basert på innsats i tidligere storsatsninger, som blant annet inkluderer et innovasjonssenter, FACE.

Vårt laboratorium har blitt utnevnt til norsk partner i oppbyggingen av Murmansk Universitet til en sentral institusjon i olje- og gassutvikling for nordområdene med både russiske og norske interesser.

Veldrevet laboratorium
Ugelstads laboratoriets laboratorieleder Camilla I. Dagsgård ser på forskningsrådets bevilgninger på bakgrunn av et allerede veldrevet laboratorium med gode HMS rutiner og en avansert instrumentpark som muliggjør vår innsats i slike prestisjetunge samarbeid.

Laboratorieleder Camilla Dagsgård

For å gjennomføre de tre nye prosjektene har laboratoriet definert et samlet behov på 7 PhD og 3 postdoktorer,
– Laboratoriet vil ønske de 10 nye medarbeidere velkomne. De vil raskt vil integreres i et forskningsvennlig miljø, sier laboratorieleder Camilla Dagsgård, her med labingeniør Bicheng Gao og masterstudent Ann Kathrin Mohn.Foto: Per Henning / NTNU

 

 

 

Nye sentre for forskningsdrevet innovasjon åpnet
        
21
  21. september, 2015
        


Fredag 18. september var det høytidlelig åpning av NTNU og SINTEFs nye sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). NT-fakultetet er vertskap for hele tre av de ni nye sentrene.

Norges Forskningsråd valgte å støtte tilsammen 17 sentre, hvorav ni er tilknyttet NTNU og SINTEF. Av disse ni er NT-fakultetet vertskap for tre, og deltager i ytterligere fire.

Fakultetets dekan, Anne Borg, sammen med lederne for de tre SFI-ene NT-fakultetet er vertsskap for: Aud Wærnes, Sigurd Skogestad og Hilde Venvik. Foto: Thor Nielsen.

Fakultetets dekan, Anne Borg, sammen med lederne for de tre SFI-ene NT-fakultetet er vertsskap for: Aud Wærnes, Sigurd Skogestad og Hilde Venvik. Foto: Thor Nielsen.

 

– Vi var ikke overrasket over at NTNU og SINTEF gjorte det godt i konkurransen, men at de skulle gjøre det godt var overraskende, uttalte Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet.
Forskningsrådet har satt av totalt 1,6 milliarder kroner i støtte til de 17 sentrene.

– Kunnskapsdepartementet annser dette som på-vei-midler mot internasjonal suksess, sa Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Han understreket samtidig at det henger høyt å være et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon. Det var rekordhøyt nivå på søknadene, og kun de aller beste når opp.

Dette er de tre sentrene NT-fakultetet er vertskap for:

Metal Production
Senteret samarbeider med hele den norske metallproduserende industrien. Senteret skal bidra til at metaller kan produseres med enda lavere energi- og materialforbruk enn i dag.  Leder for senteret er Aud Wærnes.
Les mer om Metal Production

SUBPRO
Senteret skal bidra til å legge grunnlaget for neste generasjons olje- og gassproduksjon. De skal spesielt forske på – og utvikle prosesser for undervannsseparasjon av vann,  olje og gass.
Leder for senteret er Sigurd Skogestad.
Les mer om SUBPRO

Centre for Industral Catalysis and Innovation (iCSI)
Senteret samler norsk forskningsekspertise på kjemiske katalysatorer, og samarbeider med norsk og internasjonal kjemisk prosessindustri. Målet er at industrien skal kunne bli mer energieffektive og utnytte råvarene bedre ved hjelp av bedre tilpassede katalysatorer.
Leder for senteret er Hilde Venvik.
Les mer om iCSI.

Pris for beste forskningsartikkel
        
26
  26. august, 2015
        


ERC_CCBNTNU-forskerne Bernt-Erik Sæther (bildet), Steinar Engen og Russel Lande har fått Wildlife Publication Award 2015 for en artikkel publisert i «The American Naturalist» i 2014.

Artikkelen har den fulle tittelen «Evolutionary consequences of nonselective harvesting in density-dependent populations».

Forskerne er tilknyttet Centre for Biodiversity Dynamics, hvor Bernt-Erik Sæther er leder. Senteret jobber i skjæringspunktet mellom biologi, evolusjon og statistikk.

Prisen vil deles ut under the Wildlife Societys årlige konferanse i Canada in okotber.

Les mer i Universitetsavisa

 

 

NTNU-ledet EU-prosjekt gir verdensledere svar på klimaspørsmål
        
8
  8. juli, 2015
        


Det NTNU-koordinerte EU-prosjektet Ocean-Certain gjennomfører forsøk i Ny-Ålesund på Svalbard. FNs generalsekretær Ban Ki-moon og utenriksminister Børge Brende besøkte forskerne, som på sikt vil kunne bidra til bedre svar på viktige klimaspørsmål.

Det overordnede målet med Ocean-Certain er å undersøke hvordan havbunnen spiller inn i klimaregnestykket. Den nye kunnskapen vil være en viktig brikke i forståelsen av klimaendringene og hvilke tiltak som bør igangsettes.

Ki-moon var i Oslo tidligere i uken, som deltager på den internasjonale utdanningskonferansen. Etter konferansen reiste han til Svalbard for å ta klimaendringene i øyesyn.
Les mer i artikkel i Dagbladet: Ban Ki-moon takker Norge for arbeidet i klimaspørsmål

Som en del av svalbardoppholdet, besøkte Ki-moon og Børge Brende m.fl., forsøksoppsettene til Ocean-Certain i Ny-Ålesund i dag.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon var i Oslo tidligere i uken, som deltager på den internasjonale utdanningskonferansen. Etter konferansen reiste han til Svalbard for å ta klimaendringene i øyesyn. Som en del av svalbardoppholdet, besøkte Ki-moon og Børge Brende m.fl., forsøksoppsettene til Ocean-Certain i Ny-Ålesund. Her forteller Øystein Leiknes fra Institutt for biologi ved NTNU om forsøkene de gjennomfører som en del av Ocean-Certain-prosjektet. Foto: Olav Vadstein.

Utenriksminister Børge Brende og FNs generalsekretær Ban Ki-moon får informasjon om forsøkene som gjennomføres i Ny-Ålesund som en del av Ocean-Certain-prosjektet. Foto: Olav Vadstein/NTNU.

 

Ny kunnskap om viktig klimafaktor
I milliarder av år har veksten av mikroskopisk planteplankton i havet flyttet CO2 fra atmosfæren til ulike lag i havbunnen. Som en konsekvens av dette er i dag mer enn 99 prosent av klodens karbon bundet i jordsmonnet på havbunnen, og mengden fortsetter å øke.

Det hersker derimot stor usikkerhet om hvor mye karbon som flyttes til ulike lag i havbunnen hvert år, og hvordan prosessen vil påvirkes av endrede klima- og miljøbetingelser. For å undersøke dette skal situasjonen på havområder ulike steder på kloden undersøkes og sammenlignes.

Som en del av Ocean-Certain-prosjektet gjennomføres forsøk i lukkede tanker hvor karbonstrømmer og næringskjeder i arktiske strøk underesøkes. Foto: Olav Vadstein / NTNU

Som en del av Ocean-Certain-prosjektet gjennomføres forsøk i lukkede tanker hvor karbonstrømmer og næringskjeder i arktiske strøk underesøkes, som her i Ny-Ålesund. Foto: Olav Vadstein / NTNU

 

Gjenskaper økosystemer
I Ny Ålesund gjennomføres blant annet forsøk hvor det gjenskapes et økosystem i en tank med sjøvann, kalt mesokosmer. Her justeres mengden hoppekreps og mengden karbon som er tilgjengelig næring for bakterier.

– Målet er å få en bedre forståelse av karbonstrøm og interaksjoner i arktiske, planktoniske næringsnett, forteller professor Olav Vadstein fra Institutt for bioteknologi ved NTNU, en av deltagerne i prosjektet.

– Det at produksjonen skjer av mindre organismer, som bakterier, gjør at næringskjedene kan bli lengre og dermed mindre produktive. Dette medfører muligens mindre transport av karbon til havbunnen, forteller Vadstein.

Øystein Leiknes fra Institutt for biologi ved NTNU viser og forteller  FNs generalsekretær Ban Ki-moon m. følge om hoppekrepsene som brukes i Ocean-Certain-forsøkene i Ny-Ålesund. Foto: Olav Vadstein/NTNU.

Øystein Leiknes (t.v.)  fra Institutt for biologi ved NTNU viser og forteller FNs generalsekretær Ban Ki-moon m. følge om hoppekrepsene som brukes i Ocean-Certain-forsøkene i Ny-Ålesund. Foto: Olav Vadstein/NTNU.

 

Om prosjektet
Ocean-Certain har et budsjett 75 millioner norske kroner.  Prosjektet har 11 partnere fra åtte europeiske land, samt fra Chile og Australia.
Les også: Havbunnen endrer klimaregnestykket

Kontaktpersoner:
Yngvar Olsen, professor på Institutt for biologi ved NTNU. Koordinator for prosjektet.
Murat V. Ardelan, professor på Institutt for kjemi, NTNU