Er du selvlært hjemmebrygger eller kommersiell aktør? Nå kan du få hjelp fra forskere ved NTNUs Institutt for bioteknologi til å brygge enda bedre øl. Vi stiller med mikrobiell kompetanse og analytiske ressurser få laboratorier kan matche.

På slutten av 2012 kom en gruppe doktorgradsstudenter ved NTNUs Institutt for bioteknologi opp med et strålende initiativ – å starte en ølbryggingsaktivitet ved instituttet.

Øl er ikke bare en av de eldste bioteknologiske produktene, det er også en av de største målt i produksjonsvolum og salgsinntekter. Samtidig har Institutt for bioteknologi lang historie innen industriell mikrobiologi og bioteknologi. Med andre ord et ideelt sted, både for å produsere øl med utmerket kvalitet, men også for å overvåke, kontrollere og analysere alle de forskjellige trinnene i ølbryggingsprosessen på molekylært nivå.

Student Martin Borud tilsetter humle til kokende vørter, mens doktorgradsstipendiat Magnus Hattrem og student Eirin Korvald studerer temperaturprofiler av meskingen. Foto: Institutt for bioteknologi / NTNU
Student Martin Borud tilsetter humle til kokende vørter, mens doktorgradsstipendiat Magnus Hattrem og student Eirin Korvald studerer temperaturprofiler av meskingen. Foto: Institutt for bioteknologi / NTNU

Populært med hjemmebrygging
Det har vært en eksponentiell stor interesse og vekst i hjemmebrygging av øl de siste årene, og flere og flere mikrobryggerier i småskala går inn i det kommersielle markedet. Vi har flere mål med vårt instituttbryggeri:

  • Bygge kompetanse som kan være verdifull for den norske ølindustrien, fra hjemmebryggere til de største industrielle aktørene.
  • Skape en sosial møteplass for instituttets ansatte.
  • Tilby master- og studentprosjekter.

NTNU-kollega Anders Christensen har skrevet innlegg på sin blogg om det å studere til mikrobrygger ved NTNU.

Laboratoriebryggeri
Fra å ha startet med en liten kjele, og det mest primitive start-up settet, har instituttetsbryggeri nå to produksjonslinjer, begge med en kapasitet på 50 liter per brygging. Mange vellykkede satser av øl har blitt produsert. Dette gjøres som en del av den tekniske treningen, men også for å få erfaring i å lage gode oppskrifter.

De første studentprosjektene er nå fullført. Eirin og Martin (se bilder) studerte sukkerprofiler som funksjon av mesking og utvaskingstemperaturer, og hvordan dette påvirket sensoriske kvaliteter i det ferdige produktet når det var fermentert med ulike ølgjærstammer.

Eirin fortsatte sine ølstudier på Masterprosjektet og i januar 2015 leverte hun inn den første «Øl-masteren» i instituttets historie.

Bioteknologistudent prøvesmaker øl" width="800" height="533" /> Den sensoriske analysen er viktig. Her smaker student Martin Borud på åtte forskjellige brun ale-øl brygget ved ulike meskeotemperaturer og med ulike gjærsopper. Foto: Institutt for bioteknologi/NTNU
Bioteknologistudent prøvesmaker øl» width=»800″ height=»533″ /> Den sensoriske analysen er viktig. Her smaker student Martin Borud på åtte forskjellige brun ale-øl brygget ved ulike meskeotemperaturer og med ulike gjærsopper. Foto: Institutt for bioteknologi/NTNU


Ressurssenter

Den fremtidige planen for bryggeriet er å etablere oss som et ressurssenter, spesielt innenfor mikrobiologi og den analytiske delen, rettet mot alt fra selvlært hjemmebrygger til kommersiell aktør. Vi utvikler for tiden protokoller for enkel gjærforplantning for hjemmebryggeren, også for å forberede gjær i optimale fysiologiske forhold før tilsetting av vørter.

Vil du vite mer? Se innslag på NRK Schrödingers katt om oss eller les artikkel på NRK Viten

 

Blogginnlegget er også publisert på bloggen NTNU TechZone

Publisert av Per Bruheim

Professor ved Institutt for bioteknologi. Han arbeider med bakterier og gjær, og studerer metabolisme og fysiologiske prosesser, spesielt med bruk av massespektrometriske analyser.

Ansattprofil med kontaktinformasjon