Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Fakultet for naturvitenskap og teknologi blogger om nyheter og forskjellige aktiviteter ved fakultetet.

Nettside til NT-fakultetet ved NTNU

Millioner til nytt forskningsutstyr
        
30
  30. juni, 2015
        


Forskningsrådet skal dele ut nærmere 1,3 milliarder kroner til forskningsanlegg, laboratorier, utstyr og databaser. Dette blir den største tildelingen til forskningsinfrastruktur i Forskningsrådets historie. Fakultet for naturvitensap og teknologi ved NTNU er involvert i flere av de prosjektene som har sluppet gjennom nåløyet.

Marisa-Solar-Cells

Marisa Di Sabatino Ludberg (lengst til venstre) og ph.d.-kandidater fra forskningsgruppen som jobber med silisium. Gruppen får utstyrsmidler fra Forskninsgrådet og Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Foto: Per Henning / NTNU


Silisiumbaserte solceller

«Norwegian laboratory for silicon-based solar cell technology» (SINTEF, NTNU, UiO, IFE) støttes med 30 millioner. Fra NTNUs side er Institutt for materialteknologi involvert i prosjektet.

– Dette vil være et svært positivt tilskudd til vår forskning rundt produksjon og karakterisering av silisium til solceller, sier Marisa Di Sabatino Lundberg ved Institutt for materialteknologi. – Utstyrssøknaden vår gjelder ustyr som vil gjøre det lettere å studere defekter og forurensninger som oppstår i silisiumen. Dette blir viktig for både industri og grunnforskning.

Biofysikk
Norwegian Advanced Light Microscopy Imaging Network (NALMIN) (prosjektpartnere: UiO, OUS, UiT, UiB, NTNU) får 50 millioner. Ved Institutt for fysikk på NTNU skal midlene brukes til å utvikle
Coherent Raman scattering microscopy.

Ustyret kan brukes til analysere den kjemiske sammensetningen til ulike prøver med en oppløsning på under 1 mikrometer. Ved hjelp av denne teknikken kan forskerne analysere innholdet i biologiske prøver uten å måtte preparere prøvene, eller tilsette fargestoffer. Teknikken er tilstrekkelig følsom til å kunne se på dynamiske prosesser in-vivo.

Mangus_Lilledahl_profilbilde_150x150

Teknikken har en rekke bruksområder, blant annet innen medisin, farmasi, kjemi og mat-teknologi.
– I våre prosjekter vil instrumentet hjelpe oss å forstå hvordan sykdomsprosesser påvirker ulike biofysiske egenskaper i vev. Men instrumentet vil inngå i kjernefasiliteten Molecular Imaging – NT (MINT) og vil våre åpen for alle som ønsker å benytte seg av teknikken, forteller Magnus Lilledahl (bildet) ved Institutt for fysikk.

Brenselceller
«Norwegian Fuel Cell and Hydrogen Centre» (prosjektpartnere: SINTEF, NTNU, IFE, HiST) støttes med 26 millioner. Ved NTNU er Institutt for materialteknologi og forskningsgruppen for elektrokjemi involvert i prosjektet.

Nanoteknologi
NTNUs nanoteknologiske satsing Nano@NTNU, leder den nasjonale infrasturkturen for nanoteknologisk forskning – NorFab. I tildelingen fra Forskningsrådet fikk NorFab innvilget en utstyrssøknad på 90 millioner.

 

Prestisjestipend til Fysikkprofessor Arne Brataas
        
16
  16. juni, 2015
        


Brataas-stipend

Professor ved Institutt for fysikk, Arne Brataas, er tildelt det prestisjetunge stipendet ERC grant fra det europeiske forskningsrådet. Det er kun tre andre forskere ved NTNU som har mottatt stipendet tidligere inkludert NT-professor Bernt-Eirik Sæther ved Institutt for biologi. De andre to er nobelpristakere Edvard og May-Britt Moser. Stipendet som er individuelt vil gi Brataas 19 millioner kroner over fem år til sin forskning.

Arne Brataas tilhører forskningsgruppen for teoretisk fysikk og er en internasjonalt anerkjent forsker innenfor blant annet spinntronikk. Spinntronikk tilhører elektronikken og handler om elektroners evne å spinne rundt sin egen akse sammen med effekten av elektronenes magnetiske moment og ladning. Her er energibruken minimal og beregningskraften betydelig. I dag brukes dette blant annet i lesehodet til elektroniske lagringsmedier. Brataas studerer dette fenomenet i ulike materialer og situasjoner for å finne ut hvordan man kan bruke dette videre.

– Det er en veldig hyggelig anerkjennelse. Stipendet gjør det mulig å ta enda mer risiko innen temaer som er lite utforsket, men har stort potensiale, sier Brataas til Adresseavisen.

Brataas-sprin

Arne Brataas ble professor ved Institutt for fysikk da han kun var 33 år gammel. Han har blant annet hatt postdoktorstillinger ved TU Delft og Harvard University. Han er også leder av komiteen for Kavli-prisen i nanovitenskap 2013-2019.

 

Når båten skal stå fjellstøtt
        
29
  29. april, 2015
        


Selv i sterk strøm og bølger er det mulig for kapteinen å holde forskningsfartøyet Gunnerus på nøyaktig samme posisjon. Hemmeligheten ligger i båtens nyoppdaterte dynamiske posisjoneringssystem – en gave til NTNU fra Kongsberg Maritime.

Systemet holder skipet i posisjon, eller gjør at det automatisk følger en angitt bane. Dette er viktige forutsetninger for mange av operasjonene som foregår på Gunnerus, enten det er forsknings- eller undervisningstokt, universitet eller eksterne som bruker båten.

Kaptein Arve Knudsen foran styringspanelet på F/F Gunnerus. Foto: Henning Langlete / Kongsberg Seatex

Kaptein Arve Knudsen foran styringspanelet på F/F Gunnerus. Foto: Henning Langlete / Kongsberg Seatex

Teknologien som ligger bak systemet har blant annet sitt opphav i forskning på NTNU/SINTEF, og et langvarig samarbeid mellom NTNU og Kongsberg Maritime.

Teknologiutvikling før og nå
Den dynamiske posisjoneringen skjer ved hjelp av satelittmålinger, undervannsposisjoneringssystem, gyrokompass, bevegelsessensorer og reguleringsalgoritmer. Algoritmene ble opprinnelig utviklet av kybernetikkmiljøene ved NTNU og SINTEF på 70-tallet.
I dag forskes det stadig for å forbedre dem.

Ph.d.-kandidat Astrid Brodtkorb ved NTNUs Centre for Autonomous Marine Operations (AMOS) er en av dem som forsker på nettopp dette. Hennes doktorgradsarbeid handler om bruken av dynamisk posisjoneringsystem i høye bølger. I et testbasseng med bølgemaskin bruker hun modellbåter for å prøve ut nye algoritmer til posisjoneringsystemer.

Masterstudent Erik Valle slipper mini-undervannsfartøyet Neptunus ut i et av testbassengene ved Marinteknisk senter. I bakgrunnen sees et av modellskipene som brukes til å forske på dynamisk posisjonering. Valle og hans medstudenter undersøker blant annet muligheten for å utstyre Neptunus med dynamisk posisjonering.
Masterstudent Erik Valle slipper mini-undervannsfartøyet Neptunus ut i et av testbassengene ved Marinteknisk senter. I bakgrunnen sees et av modellskipene som brukes til å forske på dynamisk posisjonering. Valle og hans medstudenter undersøker blant annet muligheten for å utstyre Neptunus med dynamisk posisjonering.

Når centimeterne teller
For NTNUs del har både studenter og forskere stor glede av et forskningsfartøy med topp moderne posisjoneringsutstyr. Dette muliggjør blant annet at forskere kan komme tilbake til nøyaktig samme sted over korallrevene utenfor Trøndelagskysten, og derfor gjennomføre målinger over tid som viser utviklingen av revene.

Gunnerus brukes ofte i sammenheng med undervannsfartøy. De kan være opptil 3 tonn tunge og ha en 1000 meter lang kobling mellom seg og skipet. For å ha full kontroll på posisjonering av undervannsfartøyene er nøyaktig plassering av båten avgjørende.

Forskning og industri
Både utviklingen av posisjoneringssystemet, og det at det i dag brukes i forskningsfartøyet, er et eksempel på et fruktbart samarbeid mellom forskning og industri. Gunnerus har mange eksterne brukere, inkludert Kongsberg Maritime.

Gunnerus er et av de fartøyene de oftest bruker til å teste ut ny teknologi. Samtidig ansetter Kongsberg mange uteksaminerte kandidater fra NTNU, og får på den måten ekspertise til å utvikle sine systemer videre.

KOngsberg_overrekkelse_minsket

Det nye posisjoneringssystemet i NTNUs forskningsfartøy er en gave fra Kongsberg Maritime. Her en symbolsk gaveoverrekkelse i anledningen. Fra venstre: Gard Ueland, direktør i Kongsberg Seatex, Svenn Ove Linde, driftssjef på F/F Gunnerus, Johan Hustad, prorektor ved NTNU og Even Aas – direktør for samfunnskontakt i Kongsberg Gruppen. Foto: Ove Ronny Haraldsen / Kongsberg Gruppen.

 

I mange sammenhenger kan dynamisk posisjonering sies å være forutsetningen for det norske oljeeventyret, ettersom det muliggjorde boreinnretninger til havs og produksjon av olje fra store havdyp. I dag brukes systemet over hele verden.

 

Innlegget er også publisert på bloggen NTNU Techzone.

 

Høiskolens Chemikerforening 100 år
        
31
  31. mars, 2015
        


I mars 1915 stiftet kjemistudenter på Den Tekniske Høiskole en linjeforening de kalte Høiskolens Chemikerforening.

historisk_HC

Referatbok fra linjeforeningen anno 1915. Bilde fra jubileumsutstilling i Realfagbiblioteket.

100 år har gått, og Høiskolen har for lengst skiftet navn til Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, men linjeforeningen lever fremdeles i beste velgående. Til glede for både studenter og lærested.

Sosialt og faglig felleskap
Høiskolens Chemikerforening, eller HC blant venner, har som hovedmål å fremme det sosiale og faglige miljøet blant studentene ved Industriell kjemi og bioteknologi.

Moro og alvor
Moro har de, med jevnlige arrangementer som spenner mellom alt fra vaffelfredag til hæla-i-taket-fester. Men i tillegg er det faglige viktig, blant annet med spørretimer hvor yngre studenter kan få hjelp fra de eldre. Alt dette er med på å skape et felleskap for studentene på studielinjen. I tillegg fungerer HC som et bindeledd mellom studentene og bedrifter som kan bli deres kommende arbeidsgivere. HC bruker også mye tid på å formidle studentpolitikk

En sprell levende 100-åring
– Og foreningen vokser stadig. Nå teller de nærmere 30 undergrupper og komiteer. HC har et eget orkester, eget kor, en lys- og lydgruppe som drifter og leier ut utstyr, et eget fotballag, en egen industrikomité som jobber med bedriftspresentasjoner, en gruppe som holder på med pyroteknikk og mye mye mer. Dette er med andre ord en 100-åring i farta!

Fakultetet gratulerer med 100-årsjubileet og ser fram til et fortsatt godt samarbeid i årene som kommer.

Plaketten linjeforeningen fikk i gave av Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Fakultet for naturvitenskap og teknologi hang opp en plakett i Realfagbygget til ære for jubilanten.


avduking_plakett_800x

Et rungende hurra for Høiskolens Chemikerforening!

 

Finmekanisk verksted og nobelprisen
        
2
  2. februar, 2015
        


moser-hat-nobel-prize
Det er uendelig mange puslespillbrikker som både skal finnes, og legges på rett plass før man ender opp med en nobelpris. Det gjelder også nobelprisen May-Britt Moser og Edvard Moser fikk for forskning på hjernens posisjoneringssystem. Finmekanisk verksted ved NTNU har bidratt med minst én sentral puslespillbrikke. Kanskje blir det flere?

Finmekanisk verksted ved NTNUs Fakultet for naturvitenskap og teknologi ble kontaktet av Edvard Moser for nærmere 10 år siden. Moser og noen av hans amerikanske kolleger oppsøkte verkstedet med tegninger av en liten innretning kalt «hyperdrive». Den skulle brukes til å måle den elektriske aktiviteten til nerveceller i rottehjerner. Innretningen hadde tidligere blitt produsert i USA, men firmaet hadde innstilt produksjonen, og hjerneforskerne hadde fremdeles stort behov for utstyret.

Verkstedet_Mosers-Mushatt-blog– Ut fra tegningene så det vanskelig ut, men vi bestemte oss raskt for å prøve. Hadde et selskap i USA klart det så kunne vi også, forteller ingeniør Arne Foss ved Finmekanisk verksted.

Først kom jobben med å gjøre om alle mål fra tommer til millimeter, så var det å finne verktøy og materialer som passet.
Det ble noen uker med prøving og feiling før prototypen, og en nøyaktig beskrevet, 2-siders framgangsmåte, var klar.

Bestillingen lød ikke bare på én, men på flere «hyperdriver».
– Noe av det aller viktigste er å lage eksemplarer som er nøyaktig like, forklarer Foss.
Det minste avvik kan skape konsekvenser for målingsresultatene. Det krever godt utstyr.
– Vi måtte kjøpe inn en del nytt i starten av arbeidet, men etter hvert fikk vi også en helt ny maskin som gjør jobben mye enklere. Nå kan vi lage 10-15 stykker på en gang, og har sikkert levert nærmere 50 hyperdriver til forskningsmiljøet.

Verkstedet_Mosers-Mushatt-blog-2

Denne hyperdriven skal stå som en hatt oppå hodet til en rotte. Gjennom hver av metallrørene skal det stikkes en tynn tertode – fire elektroder som er spunnet sammen. Disse terrodene registrere elektriske signaer nede i rottas hjerne. Hver av tetrodene er ca en firedel av et hårstrå i tykkelse. Rotta kan ikke merke at tetrodene er inne i hjernen fordi hjernen ikke har smertesensorer. Samme type elektroder brukes også i menneskehjerner.

 

Hyperdriven var bare starten på samarbeidet mellom Kavli-instituttet og Finmekanisk verksted. Mange ulike forskere i miljøet har vært, og er, i kontakt med verkstedet. Verkstedet har bidratt med utstyr for å spesialtilpasse både mikroskop og operasjonsrom, holdere og festeanordninger, strålingsskjermer og mye mer.

– Nå holder vi på å lage noe helt nytt for dem, forteller Foss, men vil ikke røpe mer.
På sikt er det kanskje én av puslespillbrikkene som er med på å legge grunnlaget for nye spennende oppdagelser og høythengende priser for hjerneforskningsmiljøet?

Verkstedet_Mosers-Mushatt-blog-3

 

Tronstad og tungtvannet
        
5
  5. januar, 2015
        


Leif-Tronstad-bloggFikk du med deg «Kampen om tungtvannet» som startet på NRK i går? Filmen er basert på virkelige hendelser under andre verdenskrig, og handler om sabotasjeaksjonen mot tungtvannsanlegget på Vemok. En av hovedpersonene i filmen er NTH-professoren Leif Tronstad.

Før krigen forsket Tronstad på tungtvann, og bistod Norsk Hydro med å bygge opp tungtvannsannlegget. Da tyskerne invaderte Norge hev han seg med i motstandskampen.

Etter hvert ble det klart at tyskerne kunne tenkes å bruke tungtvann i produksjon av atomvåpen. Med sine kunnskaper om anlegget på Vemork, ble Tronstad derfor en sentral aktør i kampen om tungtvannet.

I denne nettutstillingen kan du lære mer om NTH-professoren og motstandsmannen Leif Tronstad.

 

Tre nye sentre for forskningsdrevet innovasjon
        
25
  25. november, 2014
        


nt-sfi
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) vant jackpoten og fikk innvilget alle sine tre søknader til SFI-sentre der NT står som vertsfakultet. Disse tre sentrene involverer materialteknologi og kjemisk prosessteknologi.

Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er en ordning hvor forskningsrådet bidrar med midler til fremstående forskningsmiljøer. Målsettingen er å styrke innovasjon gjennom å satse langsiktig på kompetanseutvikling og moderne teknologi i tett samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøene.

Resirkulering av materialer
NT-fakultetet og institutt for materialteknologi (IMT) er vert for senteret for «Metal Production». IMT har en flott tradisjon innenfor metallurgi og SFI-senteret skal sørge for å redusere råvarebruken gjennom effektiv resirkulering og bruk av biprodukter. Dette gir mindre avfall og en slagkraftig industri. Senterleder er Aud Wærnes fra SINTEF.

Forskningsgruppe: Metal Production and Recycling

Miljøvennlig utvinning av petroleum
Det nye SFI-senteret Subsea production and processing (SUBPRO) ledes av Sigurd Skogestad fra institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP). Senteret vil utvikle effektive metoder for trygg og miljøvennlig «subsea» utvinning, produksjon og prosessering av petroleum.

«Det er en del konkrete utfordringer som vi vil se på, og det er blant annet at dagens subsea-anlegg er for store. Vi må ned i størrelse, noe som betyr at designen må bli bedre enn det er i dag. I tillegg jobber vi med autonom drift av anleggene fra land, og at de skal bli så selvgående som mulig. Vi tror at vi både kan gjøre oljeindustrien mer kostnadseffektiv, og at det er et stort marked for dette», sier en fornøyd senterleder Sigurd Skogestad i en intervju med universitetsavisa.

Forskningsgruppe: Process Systems Engineering Group

nt-sfi-2

Nina Hammer i katalyselaben. Foto: Geir Mogen/NTNU

Effektiv energi- og råvareomsetning
IKP er også vert for Industrial Catalysis Science and Innovation for a competitive and sustainable process industry (iCSI) som er et senter som trekker frem betydelsen av kjemi i industrien.

Senteret som ledes av professor Hilde Johnsen Venvik vil effektivisere prosesser basert på katalyse. Ved katalyse anvendes substanser (katalysatorer) som påvirker kjemiske reaksjoner uten å selv forbrukes eller tilføre energi til prosessen. Gjennom avansert material- og nanoteknologi håper senteret kunne bruke katalyse for miljøvennlig produksjon av blant annet polymerer, gjødsel og drivstoff.

Forskningsgruppe: KinCat Catalysis Group

Fantastisk uttelling
Forskningsrådet innvilget 17 av rekordstore 57 søknader. NTNU står som vert for fem av disse og er dessuten involvert i flere sentre.

NT-fakultetet er i tillegg til sine SFI-sentre delaktig i tre andre nye sentre; Centre for Advanced Structural Analysis (CASA) der Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU er vert, Sustainable innovations for Automated manufacturing of Multi-Material Products som ledes av SINTEF og Centre for Research-based Innovations in Controlled-environment Aquaculture (CtrlAQUA) der vertsinstitusjon er Nofima AS.