Nå er det liv i fuglekassa til Institutt for biologi! En kjøttmeis har tatt plass i kassa. Reir er bygget i rekordfart og eggleggingen har begynt. Kan du ikke se eggene? Da kan de hende fuglemor har lagt på dem dyna.
Etter den store stygge slosskampen mellom en blåmeis og en kjøttmeis midt i april ble det til at kjøttmeisen kom seirende ut av hustvisten.
Mor jobber, far synger
Meisemor begynte etter hvert jobben med innredning av kåken ved å bygge reir av torvmoser fra Høgskoleparken. Hannen slipper i denne perioden sjelden inn i kassen, men sitter heller på en kvist i nærheten og synger og passer på territoriet så godt han kan.
Når hunnen er inne i kassen sitter gjerne hannen utafor og synger – så ha på lyd når du er inne og sjekker webkameraet! Hannen følger hunnen så å si hele tiden hun er utenfor kassen for å passe på at hun ikke blir befruktet av noen andre. Morgentrillene fra meisefar er nok myntet på hunnen inne i kassen – og noen ganger kan du høre henne svare lavmælt inne fra kassen.
Effektiv NTNU-kjøttmeis
Arbeidet med reirbygging kan foregå over flere uker. Vår NTNU-meisemor har derimot vært effektiv og innredd kassen på en uke. Hvis reiret blir ødelagt og kjøttmeishunnen må starte på nytt, kan hun i verste fall bygge et primitivt reir på en dag.
Som man reder, ligger man
Moselaget dekker etter hvert et lag på cirka 5 cm før hun former en skålformet grop – og fyller denne med mykt, varmeisolerende materiale som ligger innerst mot eggene. Kjøttmeisen bruker helst hår fra pattedyr – og drar nytte av at våre husdyr som røyter om våren – så det kan godt være en pelsdott av naboens hund som ligger her i reirskåla.
Fuglene kan også hente hår direkte fra store røytende dyr! Jeg har også sett flere kjøttmeisreirskåler med ullgarn og isolasjon/glava i.
Programmert til redebygging
Evnen til å bygge reir er programmert i genene til hver enkelt fugl og derfor bygger alle kjøttmeiser like reir. Hunnmeisen var jo ikke kommet til verden ennå da reiret hun selv vokste opp i ble bygget. Her trengs ingen studiepoeng fra hverken materialteknologi eller kurs i byggtekniske fag.
Egglegging: ett om dagen
Vår meisemor er en skikkelig morgenfugl og eggene legges i reirskåla tidlig på morraskvisten. I gjennomsnitt veier ett egg 1.7 gram og moren selv veien cirka 18 gram. Hver dag nå fremover legger hun altså ett egg som igjen veier en tiendedel av hennes egen kroppsvekt og hun kan holde på til hun har fyllt reiret med egg som samlet veier mer enn henne selv. Det største antall egg i et kjøttmeisreir i Norge er på 18 egg, men mellom 8 og 13 egg er langt mer vanlig.
Dyne til eggene
Hun legger gjerne dyne av dyrehår over eggene når hun ikke selv er i kassen – så det er ikke sikkert du ser eggene her på webkameraet med det samme.
Ruging
Først når alle eggene er lagt begynner hunnen å ruge. Under eggleggingsperioden får hun en rugeflekk som er et fjærløst område på magen hvor huden er ekstra varm på grunn av høy blodsirkulasjon.
Samstemt klekking
Fuglemor venter til alle eggene er lagt før hun gir seg til å ruge for fullt. Eggene til kjøttmeisen ruges nærmest døgnet rundt i 13-14 dager før de klekker – samstemt. I denne perioden har meisemor bare «fri» i tre timer per døgn – så meisefar serverer gjerne frokost og formiddagsmat til henne i kassen denne perioden.
Klarer de seg?
Følg med, følg med! – Live fuglekasse ved Realfagbygget
Klarer kjøttmeisen å få frem ungene sine – eller blir det omkamp om NTNU-kassen når svarthvittfluesnapperen (også kjent som naboen fra helvete) kommer trekkende til Trondheim? Stay tuned!