Årlig ringmerkes omtrent 250.000 ville fugler i Norge. I løpet av de siste 100 årene har mer enn 7 millioner fugler blitt ringmerket. I går var det kjøttmeisungene i NTNU-fuglekassa sin tur.

I NTNU-fuglekassa mater kjøttmeisene ungene sine for harde livet, men om kun kort tid vil ungene forlate redet. Vil noen av fuglene komme tilbake for å hekke i kassen til neste år? Hvor drar de etter å ha forlatt kassen? Vi har ringmerket fugleungene for å finne det ut.

Jeg henter fugleungene forsiktig ut av kassa, og legger dem i en pose. Det hjelper dem å holde varmen. Foto: Per Harald Olsen / NTNU
Jeg henter fugleungene forsiktig ut av kassa, og legger dem i en pose. Det hjelper dem å holde varmen. Foto: Per Harald Olsen / NTNU

 

Ringmerking ble tidlig utviklet som et verktøy for å gjenkjenne ulike individer av fugler, og har pågått i Norge i over 100 år. Hvert individ blir utstyrt med en liten metallring med et unikt nummer som festes rundt tarsen. Tarsen kan tenkes på som leggen til fuglene, selv om den ikke er gjort av samme beinet som i vår legg.

Må være liten og lett
Metallringen er tilpasset størrelsen på hver fugleart og er laget så lett at den ikke vil påvirke individet. Dette er et viktig etisk moment for at merkingen ikke skal være negativt for fuglen. For oss som bruker data fra merking av fugl i forskningen vår, er dette et kritisk punkt for å oppnå troverdige forskningsresultater.

Hver fugleunge får en liten metallring i boken. Hver merking loggføres nøyaktig og registreres i et sentralt register. Foto: Per Harald Olsen / NTNU.
Hver fugleunge får en liten metallring med et unikt merke rundt leggen. Hver merking loggføres nøyaktig og registreres i et sentralt register. Fugleungene som venter på tur ligger i en pose inntil brystet mitt for å holde varmen. Foto: Per Harald Olsen / NTNU.


Følge dem på ferden

Når en fugl er merket kan en få informasjon om dens adferd, samle inn morfologiske mål (f.eks. vekt), og følge deres overlevelse og reproduksjon over år.

Ringmerking i Norge og verden har skapt mengder av kunnskap om fugler som ikke ville vært mulig uten individkjennetegn. For eksempel fant forskere nettopp ut at norske blåstruper overvintrer i områdene i og rundt India og Pakistan.

Ser vi dem igjen?
Kjøttmeisene som hekker i fuglekassen på NTNU var 12 dager gamle da vi ringmerket dem. Om noen få dager er de klare til å ta vingene fatt. Vil noen av fuglene komme tilbake for å hekke i kassen til neste år? Blir noen av dem sett igjen på et annet sted i Trondheim eller Trøndelag?
Med standfugler slik som kjøttmeisen er sjansen for å se fuglene igjen i samme område absolutt til stede.  De fleste kjøttmeiser som blir gjenfunnet er innen noen titalls km fra merkestedet, men enkelte kjøttmeiser er vist å forflytte seg over 1000 km. Det gir ny og interessant kunnskap om bevegelsen til fuglene.

Foto: Per Harald Olsen / NTNU
Foto: Per Harald Olsen / NTNU

Hvem kan ringmerke?
Det er bare erfarne, autoriserte ornitologer som får lov til å drive med ringmerking – på lisens fra Direktoratet for naturforvaltning.

Hva gjør du hvis du finner en ringmerket fugl?
All vitenskapelig ringmerking i Norge organiseres av Ringmerkingssentralen ved Museum Stavanger. Dersom du finner en ringmerket fugl, vil de gjerne at du rapporterer dette til dem.
Les mer om Ringmerkingssentralen og om rapportering.

 

Publisert av Thomas Kvalnes

Thomas Kvalnes er postdoktor ved Centre for Biodiversity Dynamics ved NTNU. Han forsker på gråspurv.

Ansattprofil med kontaktinformasjon