Selv i sterk strøm og bølger er det mulig for kapteinen å holde forskningsfartøyet Gunnerus på nøyaktig samme posisjon. Hemmeligheten ligger i båtens nyoppdaterte dynamiske posisjoneringssystem – en gave til NTNU fra Kongsberg Maritime.
Systemet holder skipet i posisjon, eller gjør at det automatisk følger en angitt bane. Dette er viktige forutsetninger for mange av operasjonene som foregår på Gunnerus, enten det er forsknings- eller undervisningstokt, universitet eller eksterne som bruker båten.
Teknologien som ligger bak systemet har blant annet sitt opphav i forskning på NTNU/SINTEF, og et langvarig samarbeid mellom NTNU og Kongsberg Maritime.
Teknologiutvikling før og nå
Den dynamiske posisjoneringen skjer ved hjelp av satelittmålinger, undervannsposisjoneringssystem, gyrokompass, bevegelsessensorer og reguleringsalgoritmer. Algoritmene ble opprinnelig utviklet av kybernetikkmiljøene ved NTNU og SINTEF på 70-tallet.
I dag forskes det stadig for å forbedre dem.
Ph.d.-kandidat Astrid Brodtkorb ved NTNUs Centre for Autonomous Marine Operations (AMOS) er en av dem som forsker på nettopp dette. Hennes doktorgradsarbeid handler om bruken av dynamisk posisjoneringsystem i høye bølger. I et testbasseng med bølgemaskin bruker hun modellbåter for å prøve ut nye algoritmer til posisjoneringsystemer.
- Masterstudent Erik Valle slipper mini-undervannsfartøyet Neptunus ut i et av testbassengene ved Marinteknisk senter. I bakgrunnen sees et av modellskipene som brukes til å forske på dynamisk posisjonering. Valle og hans medstudenter undersøker blant annet muligheten for å utstyre Neptunus med dynamisk posisjonering.
Når centimeterne teller
For NTNUs del har både studenter og forskere stor glede av et forskningsfartøy med topp moderne posisjoneringsutstyr. Dette muliggjør blant annet at forskere kan komme tilbake til nøyaktig samme sted over korallrevene utenfor Trøndelagskysten, og derfor gjennomføre målinger over tid som viser utviklingen av revene.
Gunnerus brukes ofte i sammenheng med undervannsfartøy. De kan være opptil 3 tonn tunge og ha en 1000 meter lang kobling mellom seg og skipet. For å ha full kontroll på posisjonering av undervannsfartøyene er nøyaktig plassering av båten avgjørende.
Forskning og industri
Både utviklingen av posisjoneringssystemet, og det at det i dag brukes i forskningsfartøyet, er et eksempel på et fruktbart samarbeid mellom forskning og industri. Gunnerus har mange eksterne brukere, inkludert Kongsberg Maritime.
Gunnerus er et av de fartøyene de oftest bruker til å teste ut ny teknologi. Samtidig ansetter Kongsberg mange uteksaminerte kandidater fra NTNU, og får på den måten ekspertise til å utvikle sine systemer videre.
I mange sammenhenger kan dynamisk posisjonering sies å være forutsetningen for det norske oljeeventyret, ettersom det muliggjorde boreinnretninger til havs og produksjon av olje fra store havdyp. I dag brukes systemet over hele verden.
Innlegget er også publisert på bloggen NTNU Techzone.