Gå ut av komfortsonen din, det er der spenningen befinner seg!
Ved å delta på Forsker Grand Prix har jeg fått lov til å vise engasjement for prosjektet mitt på en helt ny arena. Jeg har også fått muligheten til å vise at å drive med forskning er morsomt, utfordrende og veldig aktuelt. Det gir meg selvtillit og pågangsmot til å fortsette.
Du vet ikke før du prøver
Å søke på en doktorgrad og å starte på doktorgradsstudiet involverer en hel rekke spørsmål som: «Er jeg smart nok til dette da?», «Kommer jeg til å klare det?», «Er dette riktig for meg?». Mange ganger etter at jeg har startet som stipendiat har disse spørsmålene dukket opp, og jeg svarer alltid til meg selv: «Det kan du ikke vite før du prøver!».
Sist disse spørsmålene kom opp var i forbindelse med Forsker Grand Prix 2014, en nasjonal formidlingskonkurranse for doktorgradsstipendiater i regi av Forskningsrådet, og en del av Forskningsdagene. I år var det del-finaler i Stavanger, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Oslo.
10 stipendiater skal holde et fireminutters foredrag om forskningen sin, og publikum samt et dommerpanel bestemmer hvem som skal gå videre. De fire med mest stemmer, får deretter 6 nye minutter til å formidle forskningen sin, før to av disse velges ut til å representere regionen i finalen i Oslo.
Jeg hadde hørt om denne konkurransen som student, og satt i publikummet i fjor, men det slo meg ikke at jeg kunne være en av deltagerne før i mai i år. Jeg meldte meg på, og ble en av de ti som skulle få fire minutter til å formidle forskningen! Det var med et nervøst hurra! at jeg takket ja til å bli med.
Fakkelbærer for forskningsgruppa mi
Når jeg skal overbevise mine kolleger om det jeg har gjort på laben kreves det tre paralleller, referanser til tidligere arbeider, og dokumenterte og logiske konklusjoner og beregninger. Jeg er alltid kritisk til mine egne resultater og prøver å finne årsaker til at det jeg har gjort kan gjøres bedre.
Jeg jobber mye alene, men har alltid kloke veiledere og kolleger som hele tiden hjelper meg og diskuterer med meg, slik at vi sammen får en forståelse for hva resultatene kan bety.
Forsker Grand Prix (FGP) derimot, er noe helt annet. Der er det jeg som står i fokus, og jeg blir fakkelbæreren av forskningen til forskningsgruppa mi. Jeg skal ikke henvise til en eneste referanse og det er kun mitt navn som står på fremsida! I tillegg skal alt skje på fire minutter. Jeg skal kort sagt forvandles fra en kritisk forsker til en sjarmerende show-artist som skal selge forskningen sin. Det er mildt sagt utfordrende!
Lærerik erfaring
I opptakten til FGP har vi som deltagere fått mye hjelp til denne forvandlingen. Vi har fått trening i tilstedeværelse på scenen, lært avslappingsteknikker og hvordan fokusere stemmen ut mot publikum. Tips og triks jeg kan bruke i veldig mange andre sammenhenger. Disputasen min, for eksempel.
I løpet av de siste månedene har jeg møtt flinke mennesker både foran og bak kameraet, jeg har vært sammen med interessante kolleger på tvers av fagfelt, og det har vært spennende og lærerikt å jobbe med alle sammen. Viktigst av alt har jeg følt et samhold, noe som gjør at det ikke blir så trist å ikke komme videre i konkurransen.
Inspirert til å fortsette
Ved å delta på FGP har jeg fått lov til å vise engasjement for prosjektet mitt på en helt ny arena og fått muligheten til å vise at å drive med forskning er morsomt, utfordrende og veldig aktuelt. Det gir meg selvtillit og pågangsmot til å fortsette.
Mitt råd? Gå ut av komfortsonen din, det er der spenningen befinner seg! Husk: Det du ikke vet har du godt av å vite mere om.