Årets Kavli-pris innen nanovitenskap gikk til oppfinnerne av Atomic Force Microscopy (AFM)-teknologien. Men hva er egentlig det? Da Kavliprisene ble delt ut for 5. gang tidligere denne uken, ble prisen innen nanovitenskap gitt til professorene Gerd Binnig, Christoph Gerber og Calvin Quate. De får prisen for sin utvikling av en banebrytende ny måte å avbilde …
Kategoriarkiv:Fysikk
Scandem 2016: 200 mikroskop-entusiaster samlet på NTNU
I forrige uke samlet SCANDEM2016- den årlige konferansen i «Nordic Microscopy Society» – 200 deltagere i NTNUs lokaler på Gløshaugen i Trondheim. Funksjonelle materialer, dataanalyse og cellulær avbildning var bare noen av temaene som ble presentert og diskutert. 7.-10. juni arrangerte vi den 67-ende SCANDEM-konferansen på NTNU. Dette er den årlige konferansen i ‘Nordic Microscopy …
Fortsett å lese «Scandem 2016: 200 mikroskop-entusiaster samlet på NTNU»
Elektronspinn i antiferromagneter
Ved å utnytte elektronenes grunnleggende spinnegenskaper kan informasjon sendes raskere og mer effektivt på nanonivå. På sikt åpner dette opp for å kunne lage enda mindre og raskere datakomponenter. Forflytning av elektronenes ladning er grunnlaget for elektrisitet og spiller derfor en ekstremt viktig rolle i det moderne teknologiske samfunnet. Men elektroner har også en …
Norge og Japan utvider aluminiumssamarbeid
En avtale om et treårig prosjekt ble nylig signert ved den norske ambassaden i Japan: Det norsk-japanske samarbeidet om forskning på aluminiumslegeringer skal nå utvides til å gjelde undervisning. Prosjektet, som heter ‘The Norwegian-Japanese Aluminium alloy Research and Education Collaboration’ er en ny type prosjekt finansiert av Norges forskningsråd og senter for internasjonalisering av utdanning …
Fortsett å lese «Norge og Japan utvider aluminiumssamarbeid»
NTNU, SINTEF og UiO samarbeider om supermikroskoper
I forrige uke var den offisielle åpningen av NORTEM – Norsk senter for TransmisjonsElektronMikroskopi. Dette er navnet på et nasjonalt koordinert prosjekt som består av de to ledende TEM-miljøene i Norge og deres tre samarbeidende forskningsinstitusjoner: NTNU, SINTEF og Universitetet i Oslo. Med denne satsingen vil norsk materialforskning hevde seg ytterligere i internasjonal sammenheng. Prosjektet …
Fortsett å lese «NTNU, SINTEF og UiO samarbeider om supermikroskoper»
Fibersolceller – Morgendagens solceller?
Ved hjelp av en helt ny måte å bruke et tradisjonelt solcellemateriale på, har vi klart å lage solceller med høy effektivitet til en billig penge. I tillegg kan de brukes på helt andre måter enn vanlige solceller. Den vanligste typen solceller som produseres i dag, lages av silisium. Fordelen med materialet er at det …
Millioner til nytt forskningsutstyr
Forskningsrådet skal dele ut nærmere 1,3 milliarder kroner til forskningsanlegg, laboratorier, utstyr og databaser. Dette blir den største tildelingen til forskningsinfrastruktur i Forskningsrådets historie. Fakultet for naturvitensap og teknologi ved NTNU er involvert i flere av de prosjektene som har sluppet gjennom nåløyet. Silisiumbaserte solceller «Norwegian laboratory for silicon-based solar cell technology» (SINTEF, NTNU, UiO, …
Pyramidemysterium ved Nordic Physics Days
Nå som kalenderen viser juni, og det etter sigende skal være sommer (vi har ikke sett så mye til den her i Trondheim enda), er det konferansetid. Her på haugen ble Nordic Physics Days 2015 (NPD) nettopp avholdt. Dette er en fysikkonferanse som går på omgang mellom de ulike nordiske landene annethvert år, og i …
Prestisjestipend til Fysikkprofessor Arne Brataas
Professor ved Institutt for fysikk, Arne Brataas, er tildelt det prestisjetunge stipendet ERC grant fra det europeiske forskningsrådet. Det er kun tre andre forskere ved NTNU som har mottatt stipendet tidligere inkludert NT-professor Bernt-Eirik Sæther ved Institutt for biologi. De andre to er nobelpristakere Edvard og May-Britt Moser. Stipendet som er individuelt vil gi Brataas …
Fortsett å lese «Prestisjestipend til Fysikkprofessor Arne Brataas»
Superdatamaskinar og -leiarar
Det hender at oppdagingar av nye material skjer på slump, men som oftast kjem ein ikkje langt utan gode kunnskapar om fysikken på atomnivå. Det er i dag mogleg å rekne ut korleis nokre få, isolerte atom vil te seg. Verre er det når milliardar på milliardar av atom er pakka tett saman i eit …