Nå som kalenderen viser juni, og det etter sigende skal være sommer (vi har ikke sett så mye til den her i Trondheim enda), er det konferansetid. Her på haugen ble Nordic Physics Days 2015 (NPD) nettopp avholdt. Dette er en fysikkonferanse som går på omgang mellom de ulike nordiske landene annethvert år, og i år var det fjerde gang den ble arrangert, og første gang i Norge.
Faglig bredde
Konferanser kommer i mange størrelser og typer, og ofte har man svært spesialiserte konferanser for folk i de forskjellige fagfeltene. NPD går ut bredere, og har noe for de fleste – her er man innom tema på alt fra atom- og partikkelfysikk, materialfysikk og biofysikk på nano- og mikronivå, til atmosfærefysikk, utvikling av instrumenter til bruk i rommet og forskning på fysikkundervisning.
Innimellom de litt mer spesialiserte parallellsesjonene, holdes det plenumsforedrag, som er ment å gi en grei innføring i og oversikt over fagfeltet som foredragsholderen jobber med. Her hadde vi flere gode foredragsholdere i år, noe du kan lese om under.
Til å åpne konferansen hadde vi Serge Haroche som ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 2012 for å ha utviklet eksperimentelle metoder som lar en manipulere individuelle kvantesystemer. Haroche ga et interessant foredrag hvor han gikk gjennom nyvinninger innen eksperimentell kvanteoptikk.
De senere årene har man klart å fange opp individuelle fotoner (lyspartikler) og studere disse uten å ødelegge dem, og man har nå faktisk mulighet til å sette opp og studere eksperimentelt noen av tankeeksperimentene som man kom med når kvantemekanikken ble utviklet i 1920- og 30-årene.
Videre er det nå mulig å studere det som skjer i overgangen mellom den kvantemekaniske verdenen med alle sine finurligheter, som sammenfiltring og superposisjon, og den såkalte «klassiske» fysikken, som er den vi er kjent med fra dagliglivet. Spennende!
Fysikk og sandkorn
Det andre plenumsforedraget ble holdt av Daniel Bonn, som studerer friksjon i granulære materialer. Dette er materialer som består av mange partikler som mister energi når de vekselvirker, for eksempel gjennom kollisjoner.
Typiske eksempler på dette er korn, sand, sement, snø og pulver. Det er blant annet påpekt at ca. 10% av verdens energibruk går med til transport og behandling av granulære materialer. Mye av dette er energi som går tapt til friksjon, som totalt står for 30% av verdens energiforbruk. Det er med andre ord mye å hente på å forstå dette bedre.
Ett av temaene i foredraget, var forskjellen i friksjon mellom våt og tørr sand. Tidligere har man ofte antatt at tørr sand vil ha lavere friksjon enn våt sand, fordi man får broer av vann mellom sandkornene, som brytes opp når man for eksempel trekker en slede over sanden.
Pyramide-mysterium løst?
På veggmalerier fra oldtidens Egypt kan man se hvordan de ofte har hatt en person stående foran på sleden som de brukte til å trekke steiner og statuer til pyramidene. Denne personen har antagelig helt vann foran sleden, noe som man har antatt hadde en seremoniell årsak. Det viser seg nå at det kan ha hatt en virkning og forenklet jobben til de gamle egypterne ganske mye.
Forsøk gjort av gruppen til Bonn viser faktisk at våt sand kan ha lavere friksjon enn tørr sand, og ved å væte sanden litt kan man halvere friksjonskoeffisienten. Den ganske enkle forklaringen på dette er at det er mindre sand som blir skjøvet opp foran sleden når den er våt. Hvis sanden blir for våt, vil den derimot ha høyere friksjon enn tørr sand.
I neste blogginnlegg om Nordic Physics Days forteller jeg blant annet om danske Jesper Bruun som snakket om bruken av nettverk i fysikkundervisningen.
– Innen den tid kan du jo for eksempel lese denne Gemini-artikkelen om NTNU-professor i fysikk, Jon Otto Fossum, og hans forsking på granulære materialer