Hvis du spør et barn «Hva vil du bli når du blir stor?», er jeg villig til å plassere en ganske raus sum penger på at «professor» ikke vil være et av de vanligste svarene du får. Tross alt, er det vanskelig å konkurrere med astronauter, prinsesser og brannmenn.
Men et eller annet sted langs veien endres perspektivene, og kanskje du er en av de som for tiden grubler på om du bør forfølge en akademisk karriere etter endt Masters- eller ph.d.-grad. Hva kan du forvente deg hvis du velger denne veien? Og hvordan gjør man uansett en akademisk karriere?
Et veiskille i livet
Vår reise starter i veiskillet ved slutten av din mastergrad. Hva nå? – søker du på en ph.d.-stilling eller går du for en jobb i industrien, enten det er i forbindelse med mobiltelefoner, olje eller IT-utvikling? En ph.d-stilling har normalt en varighet på 3-4 år i Norge, hvilket gjør at en fast jobb i et selskap som Statoil unektelig er et sikrere kort. Dessuten vil du sannsynligvis få høyere lønn der.
En unik mulighet
Så hvorfor velge en ph.d.-grad? Jeg skal fortelle deg en ting – om jeg kunne velge på nytt, ville jeg fortsatt ikke ha tatt en jobb i industrien selv om det betalte dobbelt så mye som en ph.d.-stilling. Faktisk så ville jeg ikke ha tatt det hvis det betalte tre ganger så …veeel, kanskje jeg ikke bør være for rask nå…
Poenget er at det å skaffe din ph.d.-grad er en helt unik prosess og kan ikke sammenlignes med de fleste andre jobber som kan være aktuelle for deg etter å ha fått ditt Mastergrad. Tenk på det – som stipendiat, vil du få betalt for å ha frihet og tid til å gå inn på detaljnivå av et tema som fascinerer deg og lære alt det er å vite om det. Resultatet? Du vil bli en ekspert på et nasjonalt, og kanskje internasjonalt (avhengig av hvor godt du gjør det), nivå i forskningsfeltet. Da du bedriver vitenskapelig forskning er som å åpne sidene i en bok som aldri har blitt lest før – oppdager du nye ting og får den spennende muligheten til å dele disse nyhetene med resten av verden. Ja – resten av verden – dine vitenskapelige publikasjoner blir lest av hundrevis av andre forskere, unge og gamle, over hele kloden.
Det er viktig å understreke at etter at du har en ph.d.-grad, er du fortsatt svært attraktiv på arbeidsmarkedet – og sannsynligvis enda mer i forhold til om du «bare» hadde din mastergrad. Å ha en ph.d.-grad reduserer ikke dine muligheter til å få en fast stilling utenfor det akademiske miljøet.
100% av tiden din på din forskning
Men hva om din tørst etter kunnskap ikke slutter etter dine ph.d.-studier – hva hvis svaret på spørsmålet «Hva vil du bli når du blir stor?» faktisk begynner å bli alarmerende likt «professor»? Det neste trinnet i jakten på en akademisk karriere ville være å starte i en såkalt postdoktor (forkortet postdok) stilling. På dette tidspunktet vil du være i stand til å jobbe mye mer selvstendig som forsker enn du kunne gjøre i begynnelsen av dine doktorgradsstudier, og det er sannsynlig at du vil produsere noen av dine beste forskningsarbeider i denne fasen av din karriere. Du vil ikke ha noen obligatoriske kurs som du må delta på eller forelesninger å gi – du kan bruke 100% av ditt fokus på forskning. Stol på meg, dette er noe du vil savne senere når administrative oppgaver som foreleser eller professor blir mer tidkrevende, og gir mindre mulighet for å sitte ned på egen hånd og være kreativ. Ikke fortvil, det finnes også fordeler senere, og jeg vil komme tilbake til dem.
Tiden som postdoktor er en ganske kritisk periode i din karriere. Det er i utgangspunktet «do-or-die»: nå er det på tide å vise at du har det som trengs i forhold til å komme opp med nye idéer og produsere interessant og relevant forskning, og til slutt bevise alle at du er verdig en fast stilling på universitet. Det er også en tid som ser ut til å skremme mange uteksaminerte doktorgradsstudenter – min erfaring er at svært få av de unge menn og kvinner som får sin ph.d.-grad ved institutt for fysikk der jeg hører til velger å fortsette i det akademiske sporet. Det er sannsynligvis et par grunner til dette. Det ene er at postdoktorstillinger vanligvis er korte, midlertidige stillinger som strekker seg fra 1-3 år i varighet. De tilbyr dermed ikke så mye stabilitet, noe som kan være en viktig faktor for deg hvis du har eller er i ferd med å etablere en familie. Videre er det sterkt oppfordret at du gjør din postdoktor-arbeid på et annet sted enn du gjorde din ph.d., rett og slett fordi du blir eksponert for ulike forskningsmiljøer og får tilgang til ny kompetanse. Dette kan utgjøre en praktisk hindring. Men det betyr ikke at det er umulig å bli på samme institutt som postdok, for eksempel på grunn av familie, som var tilfellet for meg personlig. Med det sagt, gitt at du har muligheten til å gjøre det, vil jeg oppfordre deg til å dra til utlandet – møte nye mennesker, se nye steder, og lære nye ting som vil tillate deg å utvikle raskere vitenskapelig enn om du ble på ditt Alma mater.
En allsidig jobb
Hvis du jobber hardt og konsistent, vil du få kvalifikasjoner som gjør at du kan søke om en fast stilling ved et universitet: førsteamanuensis eller professor. Jeg kommer ikke til å fortelle deg at det er lett å få en slik jobb – men jeg vil fortelle deg at det er verdt all blod og svette som kreves for å få det. En ting å merke seg med en gang er at det er en veldig mangfoldig jobb, i motsetning til hva mange synes å tro – du kommer til å undervise, drive forskning, veilede yngre lovende forskere, lede store internasjonale prosjekter, og være en talsperson innenfor ditt fagområde og vitenskap generelt (for eksempel ved å skrive blogginnlegg som dette). Professoryrket tester deg på mange måter, både intellektuelt og på et personlig nivå – du bør ikke tenke på professorer som høytidelige, grå skapninger som sitter på sine kontorer og bare titter ut en gang i blant – det er et virkelig dynamisk yrke som krever mye interaksjon med både kollegaer og studenter. Å være vitne til at din ph.d.-kandidat utvikler seg fra en «rookie» som lærer hvordan alt fungerer under hans eller hennes første famlende år til en solid forsker som snur på rollene og begynner å lære deg ting i det siste året er en utrolig opplevelse.
Selvfølgelig kan jeg ikke omfatte alle aspekter ved den akademiske banen i dette blogginnlegget, men du har kanskje nå en bedre idé om hva du kan forvente deg hvis du skulle velge å gå for denne karrieren. Det er ikke en lett vei – men sånn er det vanligvis ikke om noe er verdt å forfølge.