I vår fikk jeg være med som ”student i forskning” på stipendiatprosjektet til Ragnhild I. Vestrum som bl.a. omfatter kultivering av axeniske torskelarver (fri fra uønskede organismer). Sammen med Ragnhild, postdoktor Torunn Forberg, og flere innen forskningsgruppen ”Analyse og kontroll av mikrobielle systemer” har jeg arbeidet ca 40 timer på prosjektet.
Student i forskning er et timelønnet arbeid som tillater studenten å delta i forskningsarbeid under veiledning ved det instituttet studenten tilhører. Dette gir en gyllen mulighet til å fordype seg i valgt studieretning.
Arbeidsbeskrivelsen omfattet flere relevante oppgaver for en nybegynner som meg selv. Hvis jeg skulle liste opp alt jeg har lært under prosjektet kunne innlegget blitt meget langt, men det er mye nyttig lærdom jeg tar med meg videre herfra. For eksempel, før prosjektet hadde jeg aldri hørt om autoklavering, selv om jeg raskt skjønte at autoklaven må være den mest brukte maskinen på instituttet (instrument laget for å sterilisere utstyr). Jeg fikk lære å lage diverse dyrkningsmedier, også tilsatt algen agar som jeg senere lærte å helle i petriskåler. Dette er kanskje ABC i biotek-verden, men selv synes jeg det var utrolig nyttig å lære seg både sterilteknikk og hvordan å lage sine egne petriskåler, når den eneste kjennskapen vi har til dem er at de står klar på laben.
Det var også en del praktisk forarbeid med oppsett av utstyr som dyrkningsflasker og lignende. En ting var å lære om optimale leveforhold for torskelarvene, en annen var å se problemløsning in action – å jobbe ut fra egne ideer uten en utlevert oppskrift, og alle de praktiske problemene man møter på underveis. Først nå har jeg skjønt hvor viktig det er å kunne lage kreative og tilpasningsdyktige løsninger, og jeg ble vitne til flere geniale McGyver-løsninger etter hvert som utfordringene oppstod.
Her kom også det gode samarbeidet frem mellom de ansatte på instituttet, hvor mange kom med forbedringer på prosedyrer gjort tidligere. Alle spiller en viktig rolle med hver sin ekspertise. Det er tydelig at det gode samholdet og avslappa stemningen bidrar til et kreativt og romslig miljø å jobbe i. Instituttet har et utrolig varmt og inkluderende miljø, med høy takhøyde.
I tillegg har jeg fått svar på alt jeg lurte på og mer, under en særdeles pedagogisk veiledning. Jeg har sikkert spurt om det samme 3-4 ganger, og fått et tålmodig og grundig svar hver gang. Veileder har vært ivrig til å vise og forklare forsøk og prosedyre selv på ting jeg ikke kunne jobbe med (ettersom det er et sterilt forsøk), og gitt meg innblikk i forskningsverden. Jeg fikk også delta i et annet forskningsprosjekt nede på Sealab hvor vi samlet analyseprøver av R- og K-selekterte samfunn, så erfaringen jeg sitter igjen med er både bred og spesifikk.
Selv om det har vært utrolig artig og nyttefullt å lære spesifikke oppgaver, så mener jeg kanskje at helheten av opplevelsen er viktigst. Jeg har fått se hvordan det er å drive forskning i det store bildet; forberedelser, samarbeid, hvordan mye ikke kan planlegges nøyaktig men å kunne ta ting spontant ettersom man holder på med levende materiale. Hvordan en er avhengig av leverandører, deling av utstyr, replikering, HMS-prosedyrer og søknader til forsøksdyrutvalget, at planlegging og forberedelse er veldig viktig men også kunne være kreativ når det gjelder både utstyr og prosedyre – her er det ingen oppskrift når man driver med egen forskning ingen har gjort tidligere.
Ok, men hva er så haken spør du? I forkant var jeg litt bekymret for at det ville gå utover eksamensperioden da prosjektet ble lagt til april og mai, men det viste seg å være null problem da det ble tydeliggjort at ingen lesetid skulle ofres for prosjektet og at jeg måtte si nei hvis det ikke passet. Det har vært veldig fleksibelt og arbeidstiden ble lagt til når det passet for meg. Det har på ingen måte gått utover egen skoleplan, og jeg tror at hvis dette kommer mer frem i arbeidsbeskrivelsen så vil flere vil søke på en slik stilling. Det er hovedgrunnen til at studentene i mitt kull ikke søkte på stillingen.
Til slutt vil jeg takke Ingrid Bakke for å få muligheten til å være med på prosjektet. Jeg har lært utrolig mye og fått en prøvesmak på bioteknologi i praksis. Tusen takk til Ragnhild for super veiledning og samarbeid, tålmodighet og lattermilde arbeidstimer. Slike prosjekt gir bredere perspektiv og minker dørstokkmila til forskningsverden, og er virkelig noe jeg anbefaler på det varmeste at instituttet fortsetter med i fremtiden.