Månedlig arkiv:   juni 2016

SFI Metal Production åpnet sine nye lokaler
        
28
  28. juni, 2016
        


Metal Production – et av de tilsammen ni sentrene for forskningsdrevet innovasjon ved NTNU og SINTEF som startet opp i løpet av det siste året – åpnet sine nye lokaler i forrige uke. Her skal grunnlaget legges for nye idéer og praktisk samarbeid.

– Det er ingen grunn til å hvile på laurbærene selv om dere har vunnet NM i forskning, sa statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet under tildelingsseremonien i september 2015.

Det har sentrene heller ikke gjort.

Forrige uke åpnet SFI Metal Production sine nye lokaler i Bergbygget på Gløshaugen. Lokalene består av møterom, fellesrom og kontorer til representanter forr alle deltagere i senteret: NTNU, SINTEF og industripartnerne fra norsk metallurgisk industri.

Senterleder Aud Wærnes inviterte til åpning av SFI Metal Productions nye lokaler. Her med Tor Grande, prodekan for forskning og formidling ved NTNUs Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Foto: Per Henning / NTNU

Senterleder Aud Wærnes inviterte til åpning av SFI Metal Productions nye lokaler. Her med Tor Grande, prodekan for forskning og formidling ved NTNUs Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Foto: Per Henning / NTNU

 

Under åpningsarrangementet gratulerte Tor Grande, prodekan for forskning og nyskaping ved Fakultet for naturvitenskap NTNU, SINTEF og industripartnerne i SFI-en med milepælen:
-Det at SFI-en nå har en fysisk lokasjon vil skape eierskap, synlighet og økt interaksjon mellom deltagerne i senteret. Det vil bringe forskningen ved senteret videre, og den uformelle kommunikasjonen som disse lokalene legger til rette for, vil kunne skape spirer til nye idéer. Vi er spente på fortsettelsen!

Felles innsats og store forventninger

– Dette er en innsats vi har gjort i fellesskap, sa Eli Aamot, konserndirektør i SINTEF Materialer og kjemi da hun gratulerte med de nye lokalene. At alle bidrar er noe som skal kjennetegne SFI-en. Fortsett med det!

I skjæringspunktet mellom industri og akademia skjer det og _skal_ skje mye spennende, sa Eli Aamot, konserndirektør i SINTEF Materialer og kjemi da hun gratulerte med de nye lokalene.

I skjæringspunktet mellom industri og akademia skjer det og _skal_ skje mye spennende, sa Eli Aamot, konserndirektør i SINTEF Materialer og kjemi da hun gratulerte med de nye lokalene. Foto: Per Henning / NTNU

Rom for samarbeid

Jostein Mårdalen, instituttleder ved Institutt for materialteknologi ved NTNU påpekte også at de nye lokalene er noe av det som vil bidra til at senteret vil lykkes med å oppnå sine mål.

Han trakk også fram det spesielle ved SFI Metal Production som et unik eksempel på det tette samarbeidet mellom SINTEF og NTNU.
– Det er det eneste senteret hvor senterlederen er fra SINTEF, mens NTNU er vertskap for satsingen. Det sier noe om hvor godt vi klarer å samarbeide, og det kan være et foregangseksempel for andre.

– Skal man lykkes må man samarbeide. Og skal man lykkes med samarbeidet må man ha gode møteplasser, sa Jostein Maardalen, instituttleder for Institut for materialteknologi ved NTNU. Foto: Per Henning / NTNU

 

 

Les mer om Metal Production på deres nettsider.

Forskning og Innovasjon – hvordan får vi til begge deler?
        
24
  24. juni, 2016
        


Senter for digitalt liv Norge (DLN) er et nasjonalt senter for bioteknologisk forskning og innovasjon. Arbeidet med å konkretisere DLNs gode ideer fra planleggingsfasen startet i forrige uke med et aktuelt og viktig interessentmøte. Toget går nå for alle som føler de brenner inne med kloke innspill til vårt viktige innovasjonsarbeid.

Arbeidet med å konkretisere handlingsplanene er i gang, og fredag 18. juni arrangerte DLN sitt første interessentmøte for innovasjon. Hensikten var å engasjere aktører som tar forskning til verdiskapning, og å starte en diskusjon om hvordan vi skal videreutvikle en sterk og innovativ bioteknologisektor i den digitale virkeligheten vi står ovenfor.

Med interessentmøtet samlet Kjetil Tasken og Tove J. Evjen fra DLNs arbeidsgruppe for innovasjon og industriinvolvering en rekke sentrale personer fra ulike institusjoner knyttet opp mot forskning og innovasjon. Et spennende program tok oss gjennom blant annet:

  • Digital Bioverdi (Torger Reve, Professor BI)
  • Destinasjon Digitalt Liv Norge (Anne Kjersti Fahlvik, Divisjonsdirektør innovasjon, Forskningsrådet)
  • Mulighetene innenfor Big Data (Arnoldo Frigessi, Professor UiO)
  • Konkrete eksempler på utvikling av elegante digitale løsninger.
Senterleder Trygve Brautaset og koordinator for innovasjon og industriinvolvering. Tove J. Evjen ønsker velkommen.

Senterleder Trygve Brautaset og koordinator for innovasjon og industriinvolvering. Tove J. Evjen ønsker velkommen.

 

Forskning innen norsk næringsliv

Norsk næringsliv har fått et stempel som forskningssinker, som i liten grad bidrar til forskning og utvikling (FoU). Et mer positivt perspektiv er at FoU-utgiftene finansiert av næringslivet har økt i perioden 2012-2015, og teknologi står i en særstilling med tanke på industriinvolvering.

Anne Kjersti Fahlvik, Divisjonsdirektør for innovasjon i Forskningsrådet, snakket om deres rolle som risikoavlastere for næringslivet. Arbeidet med å informere om og promotere FoU som en verdiskapende kraft for aktører ut over akademia er en kontinuerlig øvelse, hvor også DLN gjerne bidrar.

Divisjonsdirektør for innovasjon i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik delte sine refleksjoner rundt den store satsingen Digitalt Liv.

Divisjonsdirektør for innovasjon i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik delte sine refleksjoner rundt den store satsingen Digitalt Liv.

 

Innovasjon avgjørende i vanskelige tider

Industri og næringsliv har den siste tiden stått ovenfor flere utfordringer. Vanskeligere tider har ofte en invers sammenheng med nytenking. Det vil i større grad være nødvendig, og ikke bare ønskelig, med innovasjon for bedrifter som skal beholde sine markedsandeler.

I paneldebatten ble det vist til mulighetene som ligger i at mange høyt kvalifiserte mennesker nå vil/må se seg etter nye muligheter. Tverrfaglighet er et sentralt begrep i DLN-konseptet, og sammensettingen av team på tvers av fagfelt vil kunne gi godt kvalifiserte og motiverte personer muligheter de ellers ikke ville fått. DLN har stor tro på potensialet det ligger i å samle kompetente mennesker med ulik faglig bakgrunn som en styrke i våre prosjekt.

Digitalisering av Norge

Det var tydelig under møtet at mye av det som skjer rundt om i Norge har en digital komponent. Professor ved BI, Torger Reve er kjent for sitt arbeid med bioøkonomi, og delte med tilhørerne kloke tanker om strategi for digital bioverdi. Et av budskapene var hvor viktig det er å bygge kritisk masse av kunnskap innen digitalisering og naturvitenskap.

Torger Reve, professor ved BI, delte av sitt perspektiv på Norsk bioøkonomi, og plassen til det digitale.

Torger Reve, professor ved BI, delte av sitt perspektiv på Norsk bioøkonomi, og plassen til det digitale.


 

Global lederrolle

I Norge ligger mye til rette for at vi kan ta en global lederrolle. Landet vårt har en god posisjon i forhold til digitalisering og digital modenhet. Videre er vi verdensledende på tilgang på data fra blant annet HUNT. I paneldebatten kom det frem at vi dessverre ikke har klart å følge opp dette konkurransefortrinnet og at vi nå må tenke klokt og raskt for å mobilisere til benyttelse av dette fortrinnet.

«Det digitale» kan bety så mangt og fra Professor Arnaldo Frigessi fikk vi høre om pasientorientert terapi og andre helserelaterte områder hvor store data koblet med statistikk, modellering, og beregning spiller betydelig rolle i dag. Frigessi poengterer viktigheten av at denne type data-drevet forskning må være «open minded» og ikke formålsdrevet.

Digitale løsninger for produksjonsdata i oppdrettsnæringen, kommunikasjon i helse- og omsorgssektoren og organisering av tildeling av donorrogan ble også formidlet på en inspirerende måte. Dette handler ikke om tall og tørr statistikk, men løsninger som er ressursbesparende, trygghetsskapende og i noen tilfeller også livsviktige.

Forskning vs. innovasjon

Det finnes gode eksempler på at forskning verken bør eller må stå i motsetning til innovasjon. Det kom under møtet frem mange kloke refleksjoner på hvordan vi best kan legge til rette for en god innovasjonskultur. En måte å legge til rette er å fysisk samle krefter innenfor forskning og industri. På denne måten skal heller ikke den mentale veien frem og tilbake mellom innovasjon og forskning bli så lang. Det var til dels enighet om at en innstilling hvor forskere skal kunne melde seg ut av innovasjonsprosesser og bare gi ballen videre er for enkel.

Ressursgruppe

Vårt senter har en kontinuerlig jobb foran seg med å besvare hvordan vi best skal kunne bygge opp under det viktige innovasjonsarbeidet fra vår forskningsaktivitet. En ressursgruppe for innovasjon skal i løpet av året bidra inn mot utarbeidelsen av en rapport om DLNs bioøkonomi, hvor vi skal komme en god del nærmere svarene vi trenger. Denne ressursgruppen ble offisielt utnevnt på møtet, og vi har store forventninger til deres arbeid.

DLNs ressursgruppe for innovasjon, fra venstre mot høyre: Randi Taxt (Bergen Teknologioverføring), Kjetil Wideberg (Oslo Cancer Cluster), Odd Arild Lehne (Pubgene), Ole Kristian Hjelstuen (Inven2), Ingrid Lea Karlskås (Kunnskapsparken Bodø), Samuel Wall (SIMULA), Anne Cathrin Østebø (Validé), Olav Arne Bævre (Nibio). Ikke tilstede på møtet, men del av ressursgruppen er Håvard Sletta (SINTEF), Marius Øgaard (Oslotech) og Eirik W. Lundblad (Artic biodiscovery).

DLNs ressursgruppe for innovasjon, fra venstre mot høyre: Randi Taxt (Bergen Teknologioverføring), Kjetil Wideberg (Oslo Cancer Cluster), Odd Arild Lehne (Pubgene), Ole Kristian Hjelstuen (Inven2), Ingrid Lea Karlskås (Kunnskapsparken Bodø), Samuel Wall (SIMULA), Anne Cathrin Østebø (Validé), Olav Arne Bævre (Nibio). Ikke tilstede på møtet, men del av ressursgruppen er Håvard Sletta (SINTEF), Marius Øgaard (Oslotech) og Eirik W. Lundblad (Artic biodiscovery).


 

Kritisk masse – Samarbeid

Et gjennomgående tema for dagen var tilstrekkelig kritisk masse, en tilbakevendende utfordring i et langstrakt og tynt befolket land. Hvis vi ukritisk bare setter i gang med stadig nye initiativ uten å samkjøre og videreutvikle eksisterende krefter vil vi ende opp med en fragmentert og lite koordinert innsats. DLN holder i disse dager på med et stort kartleggingsarbeid i forhold til hvor vi trenger å starte nye initiativ, hvor vi kan spare oss innsatsen og hvor vi kan støtte noe som allerede eksisterer.

Lykkes vi her er en viktig del av arbeidet gjort. Videre er det vesentlig å se ut over våre nasjonale grenser. Forskningsverdenen og næringslivet er globale, vi må derfor også tenke globalt. En god parallell kom frem under paneldebatten hvor vi på 70-tallet hadde store oljeressurser vi ikke hadde muligheten til å utnytte alene. Her måtte vi ut og hente inn internasjonal ekspertise, og denne ambisiøse satsingen gav en enorm avkastning. Slik er verden i dag også; det holder ikke å bli Norgesmester: Vi må bygge landslag.

Pra prat til handling

Ved åpningsseminaret for DLN fikk vi høre om viktigheten av å snakke hverandres språk, men snakk har aldri vært nok.

Arbeidet med å konkretisere DLNs gode ideer fra planleggingsfasen er i gang. Toget går nå for alle som føler de brenner inne med kloke innspill til vårt viktige innovasjonsarbeid.
 

Scandem 2016: 200 mikroskop-entusiaster samlet på NTNU
        
17
  17. juni, 2016
        


I forrige uke samlet SCANDEM2016-  den årlige konferansen i «Nordic Microscopy Society» – 200 deltagere i NTNUs lokaler på Gløshaugen i Trondheim. Funksjonelle materialer, dataanalyse og cellulær avbildning var bare noen av temaene som ble presentert og diskutert.

scancem_logo

7.-10. juni arrangerte vi den 67-ende SCANDEM-konferansen på NTNU. Dette er den årlige konferansen i ‘Nordic Microscopy Society’, den nordiske mikroskopi-foreningen.

Den går på omgang mellom landene, noe som betyr at den er hvert fjerde år i Norge. Sist den gang konferansen ble holdt i Trondheim var i 1995, så nå var det virkelig på tide igjen!

Jeg sitter i styret i SCANDEM, og sammen med meg ble Professor Johannes van der Want fra det medisinske fakultetet med som nestsjef og med ansvar for biovitenskap.

Møtested
Målet med konferansen er å lage et møtested for forskere, teknikere og studenter involvert i mikroskopi innen «life sciences», «solid state physics», materialteknologi, geologi og nano-vitenskap. Konferansen hadde til sammen 200 deltakere fra 16 land, 50 deltakere var utstillere, og omtrent 50 var fra NTNU.

Foto: Hogne Lysne

Foto: Hogne Lysne

Innhold på konferansen
Konferansen hadde til sammen 200 deltakere, det var 3 inviterte plenumsforedrag (Peter Peters fra Maastricht, Paul Midgley fra Cambridge og Sara Bals fra Antwerpen). Vi hadde 10 sesjoner hvor to gikk i parallell (materialer og bio) med 1-2 inviterte foredragsholdere i hver sesjon.

De ti sesjonene var; funksjonelle materialer, strukturelle materialer, nanomaterialer, instrumentering, geologi, dataanalyse, bio-nano, cellulær avbildning, nevrovitenskap og korrelativ mikroskopi. I tillegg hadde vi en ettermiddag med postere.

Det ble gitt 62 muntlige presentasjoner og presentert 37 postere, i tillegg til at det var et rikholdig sosialt program på kveldene.

Utstyrsprodusenter
Tradisjonelt har SCANDEM-konferansene tiltrukket seg mange firmaer som vil vise fram utstyr og siste nytt innen feltet. I år var det ikke noe unntak – vi hadde 24 firmaer som deltok i messeutstillingen i U1! Det er ganske imponerende at de kommer og deltar med flere salgsmenn og mye utstyr – dette blir sent til Trondheim for to dager. Flere av standene ble også laget og satt opp av profesjonelle aktører.  Utstillingen hadde åpent i to dager.

Foredragene holdt et meget høyt nivå, og vi fikk mye skryt av at det var en veldig bra gjennomført konferanse.

Ringmerking av fugl
        
10
  10. juni, 2016
        


Årlig ringmerkes omtrent 250.000 ville fugler i Norge. I løpet av de siste 100 årene har mer enn 7 millioner fugler blitt ringmerket. I går var det kjøttmeisungene i NTNU-fuglekassa sin tur.

I NTNU-fuglekassa mater kjøttmeisene ungene sine for harde livet, men om kun kort tid vil ungene forlate redet. Vil noen av fuglene komme tilbake for å hekke i kassen til neste år? Hvor drar de etter å ha forlatt kassen? Vi har ringmerket fugleungene for å finne det ut.

Jeg henter fugleungene forsiktig ut av kassa, og legger dem i en pose. Det hjelper dem å holde varmen. Foto: Per Harald Olsen / NTNU

Jeg henter fugleungene forsiktig ut av kassa, og legger dem i en pose. Det hjelper dem å holde varmen. Foto: Per Harald Olsen / NTNU

 

Ringmerking ble tidlig utviklet som et verktøy for å gjenkjenne ulike individer av fugler, og har pågått i Norge i over 100 år. Hvert individ blir utstyrt med en liten metallring med et unikt nummer som festes rundt tarsen. Tarsen kan tenkes på som leggen til fuglene, selv om den ikke er gjort av samme beinet som i vår legg.

Må være liten og lett
Metallringen er tilpasset størrelsen på hver fugleart og er laget så lett at den ikke vil påvirke individet. Dette er et viktig etisk moment for at merkingen ikke skal være negativt for fuglen. For oss som bruker data fra merking av fugl i forskningen vår, er dette et kritisk punkt for å oppnå troverdige forskningsresultater.

Hver fugleunge får en liten metallring i boken. Hver merking loggføres nøyaktig og registreres i et sentralt register. Foto: Per Harald Olsen / NTNU.

Hver fugleunge får en liten metallring med et unikt merke rundt leggen. Hver merking loggføres nøyaktig og registreres i et sentralt register. Fugleungene som venter på tur ligger i en pose inntil brystet mitt for å holde varmen. Foto: Per Harald Olsen / NTNU.


Følge dem på ferden

Når en fugl er merket kan en få informasjon om dens adferd, samle inn morfologiske mål (f.eks. vekt), og følge deres overlevelse og reproduksjon over år.

Ringmerking i Norge og verden har skapt mengder av kunnskap om fugler som ikke ville vært mulig uten individkjennetegn. For eksempel fant forskere nettopp ut at norske blåstruper overvintrer i områdene i og rundt India og Pakistan.

Ser vi dem igjen?
Kjøttmeisene som hekker i fuglekassen på NTNU var 12 dager gamle da vi ringmerket dem. Om noen få dager er de klare til å ta vingene fatt. Vil noen av fuglene komme tilbake for å hekke i kassen til neste år? Blir noen av dem sett igjen på et annet sted i Trondheim eller Trøndelag?
Med standfugler slik som kjøttmeisen er sjansen for å se fuglene igjen i samme område absolutt til stede.  De fleste kjøttmeiser som blir gjenfunnet er innen noen titalls km fra merkestedet, men enkelte kjøttmeiser er vist å forflytte seg over 1000 km. Det gir ny og interessant kunnskap om bevegelsen til fuglene.

Foto: Per Harald Olsen / NTNU

Foto: Per Harald Olsen / NTNU

Hvem kan ringmerke?
Det er bare erfarne, autoriserte ornitologer som får lov til å drive med ringmerking – på lisens fra Direktoratet for naturforvaltning.

Hva gjør du hvis du finner en ringmerket fugl?
All vitenskapelig ringmerking i Norge organiseres av Ringmerkingssentralen ved Museum Stavanger. Dersom du finner en ringmerket fugl, vil de gjerne at du rapporterer dette til dem.
Les mer om Ringmerkingssentralen og om rapportering.

 

Ny subsea behandlingsprosess vil tillate tilgang til stengte gassfelt
        
6
  6. juni, 2016
        


subpro-eirini-1

En høytrykks damp-væske-likevekt (VLE) vil bli brukt for å måle de termodynamiske egenskapene til oppløsningsmidlet , med førsteamanuensis Hanna Knuutila. Foto: Per Henning/NTNU

Olje- og gassutvinning fra undervannsfelt er en komplisert prosess. I dag er det gjort fra offshore-plattformer, men utviklingen i olje- og gassindustrien er mot ubemannede produksjonsenheter plassert på havbunnen.

I tillegg vil subsea-prosesser tillate produksjon på dypere vann, samt i avsidesliggende områder med ekstreme værforhold, hvor størrelse, vekt og energibehov av installasjonene er nøkkelelementer.

Skadelig for rørledningene

Sure gasser, slik som karbondioksid (CO2) og hydrogensulfid (H2S), og vanndamp er urenheter som finnes i naturgassen som kommer fra reservoaret, og de må fjernes før den kan selges. Vannet kan ruste rørledninger og føre til dannelse av iskrystaller, kalt hydrater, som kan tette rørledninger.

Sure gasser, i nærvær av vann, kan danne syrer som korroderer rørledninger og annet utstyr. H2S, som er en fargeløs gass med en karakteristisk lukt, er i tillegg giftig og eksplosiv. Derfor nødvendiggjør trygge operasjoner fjerning av disse urenhetene.

Onshore-behandling av gassen

Det er to veletablerte industrielle absorpsjonsprosesser onshore for dette formålet:

  • fjerning av H2S / CO2 med aminbaserte løsningsmidler
  • fjerning av vann med glykolbaserte løsningsmidler

I begge tilfelle kommer gassen i kontakt med et flytende løsningsmiddel inne i en kolonne, som fanger de ønskede urenhetene. Deretter går løsningsmidlet, som bærer den sure gass eller vann, inn i en desorpsjonskolonne, hvor urenhetene fjernes, og løsningsmidlet er klart til å brukes på nytt. Det vil si at løsningsmiddelet regenereres.

Offshore-behandling

Offshore anvendes glykoler til hydratinhibering mens, om selektiv H2S fjerning er påkrevd, et flytende løsningsmiddel, kalt triazine, vanligvis benyttes. Triazine er et ikke-regenerativt løsningsmiddel og kan bare behandle gasser med lav H2S-konsentrasjon. For å kunne behandle gasser med høy H2S-konsentrasjon, må et regenerativt løsningsmiddel benyttes.

Diskusjon om det utførte simuleringsarbeidet og utviklingen av prosessen sammen med stipendiat Kristin Dalane. Foto: Per Henning/NTNU

Diskusjon om det utførte simuleringsarbeidet og utviklingen av prosessen sammen med stipendiat Kristin Dalane. Foto: Per Henning/NTNU

 

Mitt ph.d.-arbeid

I mitt arbeid som doktorgradskandidat, vil jeg bidra til å utvikle en ny prosess for kombinert fjerning av H2S og vann fra naturgass ved hjelp av et løsningsmiddel som kan regenereres. Regenereringen finner sted på oversiden og separasjonen finner sted på havbunnen, ubemannet.

I tillegg til en endring av olje- og gassproduksjon mot tryggere og mer effektive prosesser, vil kombinasjonen av to prosesser i en, også føre til en mer kompakt og mindre installasjon med lavere energikrav. Det vil også muliggjøre produksjon av gasser med høy H2S-konsentrasjon fra gassfelt som er stengt i dag.

På denne måten vil nye energiressurser gjøres tilgjengelig for et samfunn med stadig økende energibehov.