Månedlig arkiv:   april 2016

7 grunner til at du skal blogge om forskningen din
        
25
  25. april, 2016
        


Travel? Skeptisk? Nysgjerrig? Her har du 7 gode grunner til at du som doktorgradskandidat eller forsker skal bruke verdifull arbeidstid på å blogge om forskningen din.breddebilde_tastatur_minsket

Forskningsblogger er ikke noe nytt fenomen, men av og til kan det være greit med en liten påminnelse: Ja, det er viktig å fortelle om forskningen din på en måte som gjør at også de utenfor fagområdet forstår hva det handler om, og blogging er en praktisk formidlingsform å benytte til dette.

  1. Du får verdifull formidlingstrening
    Hvorfor skal konferansetilhørerne rykkes ut av den behagelige døsen eller nettsurfingen sin for å følge med på hva nettopp du snakker om? Hvorfor skal instituttlederen eller Forskningsrådet se to ganger på søknaden din?I mange sammenhenger er det avgjørende at du kan fortelle kort, poengtert og selgende om prosjektet ditt. Men det er ikke nødvendigvis like lett som det høres ut: Det krever innsats og øvelse. Skriver du et blogginnlegg om hva du forsker på, tvinges du til å gjøre den innsatsen, og du får verdifull trening i å finne kjernen i budskapet ditt.

    Tilbakemeldinger på teksten både før og etter at den er publisert på bloggen, vil også gi deg nyttige tips til hvordan du kan utvikle budskapet slik at det treffer målgruppen.

  2. Du har kunnskap som er verdifull for andre
    Kanskje forsker du på noe som er rimelig smalt, men det finnes andre der ute som er interesserte i akkurat det du holder på med. – Og det finnes sikkert enda flere som ikke vet enda at temaet interesserer dem. Hjelp dem med å se hvorfor det du forsker på er viktig og interessant.
  3. Du skaper et utgangspunkt for flere forskningshistorier
    Et blogginnlegg vil kunne fungere som en interessevekker for journalister, som får øynene opp for et interessant forskningsområde å lage en sak om. Samme tema presentert i en vitenskapelig publisering, med en tittel som er uforståelig for de fleste utenom fagområdet, hadde høyst sannsynlig ikke blitt fanget opp.Et blogginnlegg kan også være nyttig bakgrunnsinformasjon for journalister. Det er med på å sikre at en eventuelt mediesak blir enda bedre.
  4. Du bidrar til å gi fagområdet ditt et ansikt
    Hvis fagområdet du er en del av skal utvikle seg over tid, trenger det masterstudenter og doktorgradskandidater. For de som står på utsiden av gruppen kan derimot det dere holder på med virke både overveldende og uforståelig. Kanskje nettopp ditt blogginnlegg bidrar til å gi noen en aha-opplevelse om hvorfor nettopp dette er spennende og viktig, og gir dem lyst til å fordype seg i det?
  5. Du inspirerer andre til å dele
    Ja, det er skummelt å se sine egne ord på en nettside, og vite at hvem som helst kan lese dem. Men jo flere som deler, jo lavere blir terskelen for å bidra. Stå på!
  6. Du har full kontroll på hva som fortelles
    Enkelte er skeptiske til å fortelle om forskningen sin i media fordi de er redde for at historien skal forenkles for mye, at viktige detaljer utelates eller tilsvarende. En blogg gir muligheten til å gå dypere ned i detaljene enn mange andre populærvitenskapelige formidlingskanaler, og du har full kontroll på hva som publiseres. Du velger også om hva du vil fortelle om: En artikkel som akkurat har blitt publisert? Et forsøk på lab-en? Prosjektet i sin helhet? Du bestemmer.
  7. Du er ikke alene
    Med en fakultetsblogg som den du leser på nå, eller for eksempel en blogg som NTNU TechZone, kan du blogge uten å måtte opprette en egen blogg, og du kan velge om du vil bidra med ett eller flere innlegg. Du trenger heller ikke tenke på det tekniske: leverer du fra deg en tekst så ordner bloggredaksjonen resten. Du får også hjelp til å tilpasse teksten til bloggformat, og kanskje et vennlig tips eller to til utforming av budskapet.

Klar for å prøve?

Senter for Digitalt Liv Norge er offisielt åpnet
        
22
  22. april, 2016
        


Senterleder Trygve Brautaset ønsker velkommen.

Senterleder Trygve Brautaset ønsker velkommen. Foto: Jacob Storgaard Jensen, Storgaarddesign

 
Tirsdag 19. april holdt Senter for Digitalt Liv Norge (DLN) sitt åpningsseminar. Det ble en fest-dag for deltakere fra hele landet. Senteret skal være et nasjonalt senter for bioteknologisk forskning og innovasjon, og dit er vi på vei når fagmiljøer fra stadig flere steder nå har begynt å melde sin interesse.

Høytidelig og offisiell åpning

En offisiell åpning startet dagen, med taler fra Øystein Rønning i Forskningsrådet, Frode Vartdal på vegne av rektoratet ved UiO, Robert Bjerknes på vegne av UiBs rektorat, og NTNUs prorektor for utdanning Kari Melby. Gjennomgangstema for talene var høye ambisjoner, spenstige ideer og stor optimisme. Det er et fantastisk apparat vi har i ryggen, en støtte vi vet vil bli essensiell for å nå de målene som har blitt satt. Slik støtte skal vi som et senter ta godt vare på.

Foto: Jacob Storgaard Jensen, Storgaarddesign

Foto: Jacob Storgaard Jensen, Storgaarddesign


 

Flere prosjekter – Et senter

Senteret er styrt av et nettverksprosjekt hvor man har valgt å fokusere spesielt på områdene innovasjon og industriinvolvering, opplæring og utdanning, databehandling og infrastruktur, kommunikasjon og ansvarlig forskning og innovasjon (RRI). Her er planene mange og målene ambisiøse, men med den kompetansen som er samlet i prosjektet er det all grunn til å se lyst på fremtiden.

DLN har så langt 6 store forskningsprosjekt, og disse presenterte alle sine planer for de neste årene. Vi fikk høre om hvordan vi skal behandle diabetes med en kunstig bukspyttkjertel, utvikle bedre diagnoseverktøy, måle miljøpåvirkninger via torsk, modellere hjernen, lage bedre fiskefor og finne nye typer antibiotika. Når man får høre slike dyktige forskere snakke engasjert om det de gjør, er det vanskelig å ikke føle på den optimismen vi fikk formidlet i første del av dagen.

RRI og Industriinvolvering – To fokusområder for DLN

To av fokusområdene til DLN ble belyst av eksterne foredragsholdere. Prof.dr. PM (Philip) Macnaghten – Wageningen UR sa noen kloke ord om at ansvarlig forskning og innovasjon RRI ikke skal være et plagsomt vedheng, men en måte å jobbe på. Siden forskning forandrer samfunn, ønsker vi å være dette ansvaret bevisst. «Norges tøffeste entreprenør», Eirik Næss-Ulseth hadde også tatt turen til Trondheim for å fortelle oss om utfordringer og løsninger i møtet forskning vs. industri. Dette ble også et inspirerende innlegg, hvor han oppfordret salen til å ikke være så redde for å fortelle andre hva man jobber med.

Forskningsrådet har varslet en neste utlysning av prosjekter under Digitalt Liv allerede i år og vi har fått muligheten til å komme med innspill til grunnlaget for denne. For å besørge inkludering ut over sentret i denne oppgaven ble det arrangert en paneldebatt under seminaret, hvor nettopp neste utlysning var tema. Flere viktige innspill kom her, og DLN tar disse med seg i vårt videre arbeid. Vi er svært glade for at prosjektet blir vist tillit nok til å fortsette satsningen allerede i år med en utlysning på rundt 100 millioner.

Foto: Jacob Storgaard Jensen, Storgaarddesign

Foto: Jacob Storgaard Jensen, Storgaarddesign


 

Første forelesning i serien «Volterra lectures»

Dagen ble avsluttet av en forrykende første forelesning i vår serie med «Volterra lectures». Her hadde vi klart å kapre superstjernen Eugene Myers Director & Chair of Systems Biology ved Max Planck Institute for Molecular Cell Biology and Genetics. Imponerende mikroskopibilder og videoer ble elegant sydd sammen til et lærerikt og minneverdig punktum for seminaret.

I perioden før seminaret har dagene vært lange, men tiden har gått fort. Vi har nå fått en skikkelig start på et initiativ som skal få betydning langt ut over de forskerprosjektene som er direkte involvert i senteret. Den samarbeidsånden som nå ligger over oss, er vi i full gang med å omsette til viktige tiltak og aktiviteter. Det er ikke en enkel vei å gå når vi skal få alle de ulike fagretningene som bioteknologisk forskning trenger, til å snakke sammen. Jeg er likevel trygg på at dette er noe vi klarer, så lenge vi holder oss til Eugene Myers oppfordring: «We must learn to speak each other’s languages!»

Takk til alle som deltok og gjorde åpningen av DLN til en begynnelse av betydning.

 

Elektronspinn i antiferromagneter
        
15
  15. april, 2016
        


Erlend-Tveten-AFMspinexchange
 
Ved å utnytte elektronenes grunnleggende spinnegenskaper kan informasjon sendes raskere og mer effektivt på nanonivå. På sikt åpner dette opp for å kunne lage enda mindre og raskere datakomponenter.

Forflytning av elektronenes ladning er grunnlaget for elektrisitet og spiller derfor en ekstremt viktig rolle i det moderne teknologiske samfunnet. Men elektroner har også en annen grunnleggende egenskap som kalles spinn. Et elektronspinn visualiseres ofte som en mikroskopisk kule som roterer rundt sin egen en akse, kalt spinnaksen.

Ferromagneter: Fra kompass til kommunikasjonsteknologi

I noen materialer ønsker elektronene å innrette spinnaksene sine i samme retning. Da akkumuleres alle spinnene til en makroskopisk magnetisering, og vi omtaler gjerne disse materialene som (ferro-)magneter. Ferromagneter i kompass har vært brukt til navigering i tusen år. I dag spiller disse materialene viktige roller blant annet som komponenter til bruk i informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Antiferromagneter

Denne avhandlingen handler i hovedsak om en annen type magnetiske materialer, nemlig antiferromagneter. I antiferromagneter er annethvert elektronspinn innrettet i motsatt retning. Spinnene vil på denne måten utligne hverandre. Disse materialene har derfor ikke en makroskopisk magnetisering og vil ikke feste seg på en kjøleskapsdør.

Antiferromagneter er likevel interessante materialer, blant annet for elektronikkindustrien, fordi de har en høy grad av mikroskopisk orden. Denne ordenen kan manipuleres og brukes som informasjons- og signalbærer i komponenter på nanometerskala. Kanskje kan antiferromagnetiske komponenter i fremtiden inngå i en raskere og mer energieffektiv elektronikk som baserer seg på spinntransport i stedet for energikrevende ladningstransport.

Hvordan manipulere spinn

Som en del av min doktorgrad har jeg beskrevet teoretisk hvordan man kan påvirke den mikroskopiske spinnordenen ved hjelp av ladningsstrømmer, magnetiske felt, spinnbølger og temperaturforskjeller. Resultatene viser at disse ytre påvirkningskreftene kan brukes til å forflytte og kontrollere posisjonen til magnetiske domener med høy hastighet. Jeg viser også hvordan denne manipuleringen av spinnordenen er mulig i isolerende (ikke strømførende) antiferromagneter. Dette åpner opp for å lage datakomponenter som bruker mye mindre av den energikrevende ladningstransporten.
 

Fuglekassen ute på FINN.no
        
13
  13. april, 2016
        


Nå er endelig annonsen ute på FINN om vår flotte fuglekasse rett ved Realfagbygget på Gløshaugen.

Fra annonsen
«Funksjonell ettroms er til leie, kun få meter fra Norges største og mest spennende universitet.

Vil du bli realitystjerne og imponere dine fuglevenner. Vær rask og flytt inn i NTNUs moderne fuglekasse rett ved Realfagbygget på Gløshaugen. Du vil bli filmet døgnet rundt i din bolig mot gratis husleie»

Se hvem som er raskest å flytte inn, først til mølla

finn-annonse
 
Klikk på bildet nedenfor for å se en forstørrelse av annonsen.

finn-annonse-forstorrelse

 

NTNU-fuglekasse minutt for minutt!
        
6
  6. april, 2016
        


I anledning våren har vi på Institutt for biologi hengt opp en fuglekasse rett utenfor Realfagbygget på campus Gløshaugen ved NTNU i Trondheim. Kassa har HR-kamera med direkteoverføring, så her er det mulig å få vårens vakreste eventyr rett på mobil eller PC!

Vi har hengt opp kassa i et tre like utenfor kontorvinduene til Institutt for biologi, så vi kan følge den både via webkamera og med det blotte øye.

Vi har altså valgt et videokamera med direkteoverføring og innebygd mikrofon med god lyd. Det har også infrarødt lys for nattfilming – så her kan vi følge med på alt som skjer i kassa, hele døgnet. Infrarødt lys er usynlig også for fugler, så det vil ikke forstyrre dem.

Forberedelser til oppheng. Masterstudent Nils Håkon Pettersen vec Institutt for biologi og jeg tar en siste finpuss på detaljene.

Forberedelser til oppheng. Masterstudent Nils Håkon Pettersen og jeg tar en siste finpuss på detaljene, inkludert strategisk logoplassering på fuglekassa. Bemerk bordpynten på et typisk biologi-kontor..

Hvem flytter inn?
Kassa er hengt 3 meter opp i treet, og har en inngangsåpning på 32 mm. Det er en plassering og en hullstørrelse som vanligvis passer godt til flere arter småfugler. Da vi hang opp fuglekassen var det mye vakker sang av kjøttmeis rundt oss, så vi holder en knapp på at det er første fugl som kommer på visning i den fine NTNU-kassa vår.

fuglekassen-oppheng

Nils henger opp kassa i et samarbeidsvillig tre ikke langt fra kantina i Realfagbygget.

La fuglene fylle kassene selv
Ulike fuglearter lager rede på forskjellige måter, og bruker ulike materialer, derfor er det best å ikke fylle kassene med noe når de henges opp. Fuglene gjør jobben selv.

Følg med!
Det er i skrivende stund tidlig i april, og mange fugler er på utkikk etter gode hekkeplasser her i Trøndelag. Vi forventer besøk om ikke så alt for lenge, og håper noen har lyst til å bosette seg i kassa vår. Stay tuned!

På stø kurs mot utvalgt grantre. Realfagbygget i bakgrunnen.

Lokalisering av den beste fuglekasseplasseringen. Realfagbygget i bakgrunnen.

 

Alle bilder: Per Harald Olsen / NTNU.