Månedlig arkiv:   mars 2016

Hva var spørsmålet? – Svaret er aluminium!
        
30
  30. mars, 2016
        


Alle produkter vi omgir oss med er laget av et eller annet slags materiale. Det er ikke uten grunn at materialteknologi, eller teknologien bak egenskaper og bruk av ulike materialer, har vært og er sentralt i fortidens, dagens og morgendagens teknologiske utfordringer. Her vil det alltid finnes behov for nye kloke hoder.

Med studiebakgrunn og jobb innenfor området, innrømmer jeg gjerne at jeg er inhabil, men materialteknologi må være noe av det mest spennende det går an å holde på med.  Det håper jeg de har fått med seg, alle de som i disse dager gjør viktige valg av studier og studieretning.

Materialteknologi er nøkkelen
Tenk på hvordan en fly kan lages lettere – en bil mer miljøvennlig – et solkraftverk mer energieffektivt – en el-bil med lengre rekkevidde etc. Viktig teknologiske barrierer innen spennende områder som transport, energiproduksjon, energilabring og elektronikk kan kun overvinnes på bakgrunn av materialteknologi.

Verken disse, eller en nærmest uuttømmelig liste over andre tema, ville vært mulige uten materialer og ikke minst kunnskap om bruken av dem.

Støping av valseceller på Høyanger Metal Plant. Foto © Norsk Hydro

Støping av valseceller på Høyanger Metal Plant. Foto © Norsk Hydro


Materialenes plass i økonomien

At materialer er viktig gjenspeiles også i norsk økonomi. Visste du at metaller står for nærmere 10 prosent av Norges samlede eksportverdi? At Norge er verdens femte største produsent av aluminium, med en produksjon på ca. 1.7 million tonn i året, og at aluminiumssektoren sysselsetter ca. 5500 i Norge?  Eller at 50% av «ny» aluminium i Europa kommer fra resirkulering – som krever kun 5% av energibehovet sammenlignet med primærproduksjon – uten at metallets egenskaper svekkes?

Jakten på bedre materialer
I industrien er vi stadig på jakt etter bedre materialer, det vil si nye materialsammensetninger som er enda mer optimale for de produktene vi produserer. Vi jobber også kontinuerlig med å produsere materialene på en enda mer energieffektiv måte, noe som gir både billigere og grønnere produksjon.

Samarbeid mellom forskning og industri
Vi lever i et internasjonalt samfunn, og selv om Norge har en del fortrinn for metallproduksjon – blant annet vannkraft – må vi kontinuerlig jobbe for å forbedre prosessene våre for å holde på vår posisjon i verdensmarkedet. Vi ønsker selvsagt også å bidra til at metallproduksjon blir grønnere.

Vi har kommet langt på mange områder, både innen energieffektivisering, resirkulering, utvikling av bedre materialsammensetninger, intelligent bruk av materialer og mye annet. Mye av denne utviklingen har skjedd takket være et årelangt samarbeid med forskningsinstitusjoner som NTNU og SINTEF.

Ceramics-Group-experimentUtvikling av neste generasjons materialer ved NTNUs Institutt for materialteknologi. Foto: Per Henning / NTNU.

Alltid muligheter
Vi jobber kontinuerlig for å utvikle oss og produktene våre. Og det er nettopp dette som er så spennende med materialteknologi. Det finnes stadig muligheter for å lære nye ting om enkeltmaterialer, kombinasjonen av ulike materialer, og utnyttelsen av egenskapene disse har.

Godt valg, alle dere som velger studier. Og vit at innen forskning på – og produksjon av – materialer trengs det alltid kloke hoder, og det finnes alltid spennende muligheter.

 

Illustrasjonsbilde av aluminium:
By Jurii (http://images-of-elements.com/aluminium.php) [CC BY 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/3.0)], via Wikimedia Commons
 

Norge og Japan utvider aluminiumssamarbeid
        
17
  17. mars, 2016
        


En avtale om et treårig prosjekt ble nylig signert ved den norske ambassaden i Japan: Det norsk-japanske samarbeidet om forskning på aluminiumslegeringer skal nå utvides til å gjelde undervisning.

Prosjektet, som heter ‘The Norwegian-Japanese Aluminium alloy Research and Education Collaboration’ er en ny type prosjekt finansiert av Norges forskningsråd og senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

Dette er en type samarbeid kalt Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning (INTPART). INTPART bidrar til partnerskap mellom norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner og fremragende fagmiljø i prioriterte land utenfor EU/EØS, med særlig vekt på kobling mellom utdanning og forskning, og næringsliv.

Hovedmålet er at vi skal lære av hverandre, drive kulturutveksling og integrere undervisning og forskning.

Fem partnere
De fem partnerne i dette prosjektet – University of Toyama, Tokyo Institute of Technology,  Hydro Aluminium, SINTEF og NTNU – har samarbeidet gjennom lengre tid. Vi avsluttet nylig et meget vellykket KPN-forskningsprosjekt (2009 – 2014).  Gjennom dette prosjektet fikk vi etablert samarbeidet og utviklet relasjoner. Dette er basisen når vi nå utvider samarbeidet til å inkludere undervisning.

Forskning og undervisning
Prosjektet vil inneholde felles workshops, utveksling av studenter og forelesere innen emner og undervisning, samt forskningssamarbeid.  Bruk av avanserte transmisjonselektronmikroskop mot legeringsutvikling innen aluminium er kjernen i samarbeidet.

Master/PhD studenter fra Norge vil komme til Japan på lengre og kortere opphold og vice versa. Japanske studenter vil komme på internships ved Hydro R&D på Sunndalsøra.

Det er jeg, professor Randi Homsestad ved Institutt for fysikk som leder prosjektet. Også professor Knut Marthinsen ved Institutt for materialteknologi er med, han var også den som signerte avtalen på vegne av NTNU

Høytidelig avtalesignering
Signeringsseremonien ble holdt i ambassadør Erling Rimestads residens i den norske ambassaden i Tokyo.

avtalesignering_Norge_Japan_v3

Avtalen ble underskrevet i en høytidelig signeringsseremoni. Tilstede: – bak fra venstre: Svein Grandum, Shinya Funada, Equo Kobayashi, Tatsuo Sato, Yasumaru Hatanaka, H.E. Erling Rimestad (Ambassadør), Randi Holmestad, Kenji Matsuda, Toshiya Shibayanagi, Katsuhiko Nishimura. In front; Koji Fukushima, Yuukou Horita, Kikuo Kishimoto, Knut Marthinsen, Calin Daniel Marioara.

 

Kulturutveksling, likestilling og energi på programmet
I forbindelse med signeringsseremonien ble den første workshopen mellom studenter på de tre universitetene holdt – til sammen 110 studenter deltok, inkludert 65 studenter fra Fysikk og matematikk (Nabla linjeforening) ved NTNU som er på ekskursjon til Tokyo denne uka. I denne workshopen var det kulturutveksling, likestilling og energi som sto på programmet.

studentworkshop_litt_skjerpet

 

Jannike Solsvik fikk pris for fremragende forskning
        
15
  15. mars, 2016
        


Jannike Solsvik, postdoktor ved Institutt for kjemisk prosessteknologi, har blitt tildelt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs pris til yngre forskere innen naturvitenskap, for hennes fremragende forskning innen kjemi.

Jannike Solsvik under pristildelingen.Fra høyre: Videnskabsselskabets preses Helge Holden, Jannike Solsvik,  Siv Gøril Brandtzæg (vinner av tilsvarende pris innen humaniora), DKVS' visepreses Ida Bull. Foto: Helge E. Ødegaard.

Jannike Solsvik under pristildelingen.Fra venstre: Videnskabsselskabets preses Helge Holden, Jannike Solsvik, Siv Gøril Brandtzæg (vinner av tilsvarende pris innen humaniora), DKVS’ visepreses Ida Bull. Foto: Helge E. Ødegaard.

 

Solsviks forskning og arbeid spenner over mange fagdisipliner innen kjemiteknikken. Oppsummert er anvendelsesområdet for arbeidet en analyse av flerfasestrømning, termodynamikk og kjemiske prosesser i reaktorer, separatorer og rør.

Bedre utnyttelse av olje og gass i kjemiske prosessanlegg
Formålet med slike analyser er å øke forståelsen av de fysiske fenomenene som finner sted i disse prosessenhetene. Dette er viktig for å optimalisere, designe og oppskalere kjemiske prosessanlegg for bedre utnyttelse av olje og gass.

Solsvik arbeid har i hovedsak bestått i å utvikle matematiske modeller, anvende og analysere numeriske løsningsmetoder og utvikle programvare for billedbehandling, i tillegg til noe eksperimentelt arbeid.

Fordeling av dråper og bobler
Blant det Solsvik har jobbet med er oppbrytning av dråper og bobler i en væskefase. For mange industrielle prosesser er det helt essensielt å drifte prosessen i et strømningsregime som gir optimal størrelsesfordeling av dråpene/boblene som er spredt i væsken.

De fleste ingeniører benytter kommersielle programmer, mens det i dette arbeidet er laget flere egenproduserte programmer som er utviklet helt fra bunnen av. Formålet med dette er å analysere og optimalisere løsningen av spesifikke matematiske modeller. Videre, de kommersielle programmene er utvikler til å kunne løse standard modeller av en gitt kompleksitet – for å løse nye modeller er helt nødvendig å lage egen programvare.

En kapasitet utenom det vanlige
I begrunnelsen for tildelingen sier Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap (DKNVS):
– Jannike Solsvik har vist en kapasitet helt utenom det vanlige, og DKNVS ønsker med denne prisen å påskjønne arbeidet.

Prisen for fremragende forskning er finansiert av I. K. Lykkes fond.