Månedlig arkiv:   august 2015

Hva er multiresistente bakterier?
        
31
  31. august, 2015
        


Uttrykk som «multiresistente bakterier» og «multiresistente patogener» dukker jevnlig opp i media, men hva er egentlig dette og hvorfor er denne type mikroorganismer så viktige at de stadig havner på Dagsrevyen?

Antibiotika er en fellesbetegnelse for stoffer som dreper eller forhindrer vekst av mikroorganismer, og er den vanligste behandlingsmåten for en rekke infeksjoner som for eksempel streptokokker.

Multiresistente patogener omfatter alle typer bakterier, sopp og parasitter som ikke kan behandles med de vanligste typene antibiotika som gis på resept hos legen.

Spesial-antibiotika som siste skanse
For å få bukt med disse ekle skapningene må det brukes spesial-antibiotika som bare gis i ekstraordinære tilfeller. Og som igjen fører til økt sannsynlighet for at bakterier utvikler resistans mot denne siste skansen av medisinsk forsvar mot mikroorganismer.

Thomas A. Bakka, stipendiat ved Inistitutt for kjemi ved NTNU, forsker på nye kjemiske forbindelser som kan ha medisinske bruksområder mot antibiotikaresistens. Foto: Per Henning / NTNU

Thomas A. Bakka, stipendiat ved Inistitutt for kjemi ved NTNU, forsker på nye kjemiske forbindelser som kan ha medisinske bruksområder mot antibiotikaresistens. Foto: Per Henning / NTNU


Motstandsdyktighet

Jo flere ganger et antibiotikum blir brukt mot en bakterie, jo høyere sannsynlighet er det for at bakterien blir motstandsdyktig og overlever behandlingen. Dette skjer blant annet når bakterien deler seg i form av en mutasjon (en liten endring av arvestoffet).

Oftest er mutasjoner uheldige for bakterien og fører til at den dør, men noen ganger snubler den over endringer som kan gjøre den motstandsdyktig mot preparatene som brukes i behandling for den infeksjonen. En av de vanligste mekanismene for antibiotisk resistens er at bakterien produserer spesifikke enzymer (proteiner som gjør kjemiske endringer på stoffer), som endrer vitale deler av medisinen og deaktiverer det.

Andre forsvarsmekanismer innebærer små endringer av de stedene på bakterien som medisinen skal virke på, noe som fører til at effektiviteten til preparatet senkes.

Historien gjentar seg
Historisk sett er ikke utvikling av motstandsdyktighet noe nytt, men økende bruk av de fleste antibiotika fører til at dette er en helserisiko med alarmerende vekst. De første tilfellene av resistente infeksjoner ble rapportert i 1940, kun få år etter introduksjonen av den første penicillinen. Dette var på grunn av et kraftig overforbruk, ikke bare i form av medisinsk behandling, men også i gjennom såper og svamper som var innsatt med antibiotika.

Siden den tid har det blitt innført stadig strengere restriksjoner på bruken av antibiotika, men resistans er likevel et stadig økende problem på verdensbasis.

En av de vanligste mekanismene for antibiotisk resistens er at bakterien produserer spesifikke enzymer (proteiner som gjør kjemiske endringer på stoffer), som endrer vitale deler av medisinen og deaktiverer det. Foto: Per Henning / NTNU

En av de vanligste mekanismene for antibiotisk resistens er at bakterien produserer spesifikke enzymer (proteiner som gjør kjemiske endringer på stoffer), som endrer vitale deler av medisinen og deaktiverer det. Foto: Per Henning / NTNU


Et stort problem

Hvert år dør det rundt 25.000 mennesker i EU av infeksjoner forårsaket av multiresistente bakterier og dette er tall som kommer til å øke de nærmeste årene. Dette fører også til en økt risiko på steder som skal være tilsynelatende trygge; over 60.000 mennesker dør hvert år i USA av infeksjoner de har pådratt seg mens de er innlagt på sykehus.

Det er da MRSA som er den store stygge ulven av disse såkalte sykehusbakteriene. MRSA er den resistente formen av gule stafylokokker, som er en naturlig del av bakteriefloraen til mange friske mennesker.
Problemet oppstår når den blir resistent til antibiotika og fører til infeksjoner i mennesker med allerede svekket immunforsvar, og kan da være svært farlig.

Jakten på nye medisiner
Det jobbes på spreng innen medisinsk forskning for å hele tiden holde seg ett skritt foran bakteriene. Dette gjøres på flere måter, noe jeg skal fortelle om i mitt neste innlegg.

Pris for beste forskningsartikkel
        
26
  26. august, 2015
        


ERC_CCBNTNU-forskerne Bernt-Erik Sæther (bildet), Steinar Engen og Russel Lande har fått Wildlife Publication Award 2015 for en artikkel publisert i «The American Naturalist» i 2014.

Artikkelen har den fulle tittelen «Evolutionary consequences of nonselective harvesting in density-dependent populations».

Forskerne er tilknyttet Centre for Biodiversity Dynamics, hvor Bernt-Erik Sæther er leder. Senteret jobber i skjæringspunktet mellom biologi, evolusjon og statistikk.

Prisen vil deles ut under the Wildlife Societys årlige konferanse i Canada in okotber.

Les mer i Universitetsavisa

 

 

Fibersolceller – Morgendagens solceller?
        
21
  21. august, 2015
        


fibersolceller-main
Ved hjelp av en helt ny måte å bruke et tradisjonelt solcellemateriale på, har vi klart å lage solceller med høy effektivitet til en billig penge. I tillegg kan de brukes på helt andre måter enn vanlige solceller.

Den vanligste typen solceller som produseres i dag, lages av silisium. Fordelen med materialet er at det er billig, finnes i rikelige mengder i naturen samt at vi har mye kunnskap om det etter mangeårig bruk i elektronikkindustrien.

I solcellesammenheng krever dog dette materiale kostbar bearbeiding for å fungere godt ettersom nesten alle urenhetene i materialet må fjernes før det er godt nok egnet.

Billig, men bra
Vi har funnet en måte hvor silisium som har flere urenheter, og dermed er billigere, kan brukes til å lage solceller. Disse vil kunne fungere like godt som tradisjonelle, silisiumbaserte solceller.

Min veileder, professor Ursula Gibson, undersøker en av de nyutviklede fibersolcellene

Min veileder, professor Ursula Gibson, undersøker en av de nyutviklede fibersolcellene

 

Solcelletråder
Idéen baserer seg på en helt ny form for solcelledesign, nemlig millimetertynne tråder av silisium, innbakt i glass.

Disse silisiumtrådene lager vi ved å bruke en metode som vanligvis brukes til å produsere fiberoptiske kabler.

En silisiumkjerne føres inn i et glassrør med en diameter på ca 3 mm. Røret blir ­varmet opp, slik at metallet smelter. Samtidig blir glasset mykt, og kan trekkes til en tynn tråd. Silisiumet i glasset følger med. I prosessen med oppvarming og ut­trekking kan tråden bli 100 ganger tynnere enn utgangspunktet, og kan lages i kilometerlange lengder

Dyr rensing unødvendig
I denne prosessen forsvinner også de urenhetene i silisiumen som tradisjonelt sett fjernes gjennom dyr oppvarming og smelting av materialet . På denne måten slipper en å utføre en ellers svært dyr og energikrevende prosess. Dette bidrar også til å senke prisen på de ferdige cellene.

På solcellelaboratoriet testes blant annet materialets lysabsorberende egenskaper

På solcellelaboratoriet testes blant annet materialets lysabsorberende egenskaper

Ulike former
Fiberne kan videre settes sammen til solceller gjennom å plassere dem vertikalt i en skogs-geometri, eller vi kan plassere dem ved siden av hverandre på lik linje med tømmerstokker.

Begge geometriene har den egenskapen at de effektivt absorberer sollyset, mens de i tillegg kun består av små menger silisium sammenliknet med dagens kommersielle celler. Dette bidrar ikke bare til å senke prisen, men også til øke den allerede høye miljøgevinsten.

Muliggjør nye bruksområder
Gjennom å anvende tynne og fleksible silisiumfibre i våre solceller har vi muligheten til å fabrikkere bøyelige solceller samt solceller med justerbar gjennomsiktighet.

Dette åpner for en rekke fascinerende applikasjoner slik som solceller bygd inn i klær, solceller på bilkarosserier og flyvinger, samt solceller bygd inn i arkitekturirske komponenter som vinduer og kurvede fasader.

Les også:
Solkraft frå urein silisium, Debatt Teknologi – Dagens Næringsliv

 

Ny universitetsstudent? Vit dette.
        
17
  17. august, 2015
        


Jo-Esten-Hafsmo-Veileder

Ny universitetsstudent? Da kan det være greit å vite forskjellen på det å være elev på videregående skole og på student på et universitet. Her får du noen tips om hva du kan vente deg.

Det er en del viktige forskjeller ved det å gå på videregående skole og det å gå på universitetet.  Som ny student på et universitet er det en del grunnleggende ting det er en fordel å være klar over før studiene tar til for fullt.

Foreldrene dine jobber ikke her
Fra barnehagen og opp har sosialisering vært viktig element i opplæringen. Her på universitetet bryr vi oss ikke så mye om å oppdra dere. Vi er heller opptatt av å frembringe kunnskap gjennom forskning, og å lære dere å forstå og bruke den.

Sosialisering og mer til kan linjeforeninger og andre grupper bistå deg med.

Stas å skulke?
På universitetet har du ansvar for deg selv og din egen læring, på en helt annen måte enn på skolen. Her kan du i teorien skulke så mange forelesninger du vil, for de er i utgangspunktet frivillige.

Men bestemmer du deg først for å gå på en forelesning: Sørg for å komme tidsnok.  Har du forberedt deg på forhånd får du også mye mer ut av forelesingene.

Ut over obligatoriske øvingsoppgaver og lab er det heller ikke lekser som på skolen. Hvis du ikke får godkjent obligatoriske aktiviteter, får du heller ikke gå opp til eksamen. Derfor er det viktig å stå på og jobbe hardt på lab eller med øving slik at du blir ferdig med det!

IBI_studenter_illustrasjon_II_WEB_Foto_GeirMogen_NTNUForventet arbeidsmengde
Det ser kanskje lite ut å ha noen få timer forelesninger i uka. Men synet kan bedra. La oss si at du har 4 forelesningstimer i uka, 3 øvingstimer, og så må du regne 5 fem timer selvstudium; det blir til sammen 12 timer, det. Per emne. For fire emner blir det en forventet arbeidsmengde på 48 timer. Per uke.

Skippertak
– Er det én ting jeg lærte i løpet av mitt første semester så er det at skippertak ikke fungerer, sa nylig en student til meg.
Skippertak er en kjent og kjær metode, som fungerer i mange sammenhenger. Men det er bare å innse det med en gang: På universitetet fungerer det ikke.

Og du, da?
NTNU sine grunnverdier er kreativ, konstruktiv, kritisk, respektfull og omtenksom, og er en rettesnor for hele NTNU – og, hey; nå som du er student ved NTNU gjelder de deg også! Og når du nå du endelig er ferdig som elev og har blitt student, kan det være lurt å bruke disse verdiene til litt refleksjon; hvilken student ønsker DU å være?

Hjelp
Som universitetsstudent – kanskje langt unna familie, venner og nettverk, med store krav om å ta ansvar for deg selv og studiene – kan det være lett å føle seg alene og usikker på valgene man har tatt. Men vi er her for deg hvis du trenger det. Først og fremst studieveiledere på institutt og fakultet, men du kan også få hjelp hos Studentservice, SiT og studentprestene, for å nevne noen.

Vi vil deg det beste. Velkommen, NTNU-er!

 

Lær om mulighetene innen akvakultur
        
10
  10. august, 2015
        


ntnu-logo-kreps_foto_PerHenningEtterspørselen etter sjømat er stadig økende, og Norge har som mål er å bli verdens fremste sjømatnasjon.

Bred rekruttering og mange muligheter
Dette gjenspeiles i initiativer fra myndighetenes side, satsinger innen oppdrett og relatert industri og ikke minst i forskningsaktiviteter. Å opparbeide en kunnskapsbasert kompetanse innen akvakultur er av avgjørende betydning for å lykkes med målene.

Akvakulturnæringen har behov for å rekruttere bredt for å nå vekstmålene, og rekruttering skjer på alle nivåer: Studier, industri og forskning. Her er det plass for mange nye smarte hoder, og kanskje nettopp deg?

Studentdag under Aqua Nor 2015
Aqua Nor, verdens største møteplass for havbruksnæringen, inviterer studenter fra hele Norge til å delta på arrangementet – gratis fredag 21. august. Dette er en unik sjanse til å lære mer om bredden og mulighetene som finnes innen akvakulturnæringen.

Jeg anbefaler alle dere studenter som er interessert i akvakultur og marin biologi – og dere som kanskje ikke vet at dere er interesserte enda? – til å benytte denne muligheten.

Les mer om Aqua Nors studentdag.
Program for dagen
Last ned invitasjon (det kan sikkert være lurt å ta med studentbevis i tillegg)

Foto: Kai Torgeir Dragland / NTNU

Foto: Kai Torgeir Dragland / NTNU