Månedlig arkiv:   juli 2015

NTNU-ledet EU-prosjekt gir verdensledere svar på klimaspørsmål
        
8
  8. juli, 2015
        


Det NTNU-koordinerte EU-prosjektet Ocean-Certain gjennomfører forsøk i Ny-Ålesund på Svalbard. FNs generalsekretær Ban Ki-moon og utenriksminister Børge Brende besøkte forskerne, som på sikt vil kunne bidra til bedre svar på viktige klimaspørsmål.

Det overordnede målet med Ocean-Certain er å undersøke hvordan havbunnen spiller inn i klimaregnestykket. Den nye kunnskapen vil være en viktig brikke i forståelsen av klimaendringene og hvilke tiltak som bør igangsettes.

Ki-moon var i Oslo tidligere i uken, som deltager på den internasjonale utdanningskonferansen. Etter konferansen reiste han til Svalbard for å ta klimaendringene i øyesyn.
Les mer i artikkel i Dagbladet: Ban Ki-moon takker Norge for arbeidet i klimaspørsmål

Som en del av svalbardoppholdet, besøkte Ki-moon og Børge Brende m.fl., forsøksoppsettene til Ocean-Certain i Ny-Ålesund i dag.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon var i Oslo tidligere i uken, som deltager på den internasjonale utdanningskonferansen. Etter konferansen reiste han til Svalbard for å ta klimaendringene i øyesyn. Som en del av svalbardoppholdet, besøkte Ki-moon og Børge Brende m.fl., forsøksoppsettene til Ocean-Certain i Ny-Ålesund. Her forteller Øystein Leiknes fra Institutt for biologi ved NTNU om forsøkene de gjennomfører som en del av Ocean-Certain-prosjektet. Foto: Olav Vadstein.

Utenriksminister Børge Brende og FNs generalsekretær Ban Ki-moon får informasjon om forsøkene som gjennomføres i Ny-Ålesund som en del av Ocean-Certain-prosjektet. Foto: Olav Vadstein/NTNU.

 

Ny kunnskap om viktig klimafaktor
I milliarder av år har veksten av mikroskopisk planteplankton i havet flyttet CO2 fra atmosfæren til ulike lag i havbunnen. Som en konsekvens av dette er i dag mer enn 99 prosent av klodens karbon bundet i jordsmonnet på havbunnen, og mengden fortsetter å øke.

Det hersker derimot stor usikkerhet om hvor mye karbon som flyttes til ulike lag i havbunnen hvert år, og hvordan prosessen vil påvirkes av endrede klima- og miljøbetingelser. For å undersøke dette skal situasjonen på havområder ulike steder på kloden undersøkes og sammenlignes.

Som en del av Ocean-Certain-prosjektet gjennomføres forsøk i lukkede tanker hvor karbonstrømmer og næringskjeder i arktiske strøk underesøkes. Foto: Olav Vadstein / NTNU

Som en del av Ocean-Certain-prosjektet gjennomføres forsøk i lukkede tanker hvor karbonstrømmer og næringskjeder i arktiske strøk underesøkes, som her i Ny-Ålesund. Foto: Olav Vadstein / NTNU

 

Gjenskaper økosystemer
I Ny Ålesund gjennomføres blant annet forsøk hvor det gjenskapes et økosystem i en tank med sjøvann, kalt mesokosmer. Her justeres mengden hoppekreps og mengden karbon som er tilgjengelig næring for bakterier.

– Målet er å få en bedre forståelse av karbonstrøm og interaksjoner i arktiske, planktoniske næringsnett, forteller professor Olav Vadstein fra Institutt for bioteknologi ved NTNU, en av deltagerne i prosjektet.

– Det at produksjonen skjer av mindre organismer, som bakterier, gjør at næringskjedene kan bli lengre og dermed mindre produktive. Dette medfører muligens mindre transport av karbon til havbunnen, forteller Vadstein.

Øystein Leiknes fra Institutt for biologi ved NTNU viser og forteller  FNs generalsekretær Ban Ki-moon m. følge om hoppekrepsene som brukes i Ocean-Certain-forsøkene i Ny-Ålesund. Foto: Olav Vadstein/NTNU.

Øystein Leiknes (t.v.)  fra Institutt for biologi ved NTNU viser og forteller FNs generalsekretær Ban Ki-moon m. følge om hoppekrepsene som brukes i Ocean-Certain-forsøkene i Ny-Ålesund. Foto: Olav Vadstein/NTNU.

 

Om prosjektet
Ocean-Certain har et budsjett 75 millioner norske kroner.  Prosjektet har 11 partnere fra åtte europeiske land, samt fra Chile og Australia.
Les også: Havbunnen endrer klimaregnestykket

Kontaktpersoner:
Yngvar Olsen, professor på Institutt for biologi ved NTNU. Koordinator for prosjektet.
Murat V. Ardelan, professor på Institutt for kjemi, NTNU

 

 

Kjemi ved NTNU gjennom 100 år
        
6
  6. juli, 2015
        


Nylig ble boken «Akademi og industri. Kjemiutdanning og -forskning ved NTNU gjennom 100 år» lansert. Boken forteller 100-års kjemihistorie ved NTNU.

Fra ett, til elleve til fire fagmiljøer
Kjemimiljøet var ett av sju fagområder da Norges Tekniske Høyskole (NTH) åpnet i 1910. I dag er NTNUs fagmiljøer i kjemi delt i fire fagområder (kjemi, kjemisk prosessteknologi, materialeteknologi og bioteknologi), dannet fra det som på det meste omfattet hele elleve kjemiinstitutter.

Utvikling i takt med samfunnet
Dette er historien om hvordan disse kjemimiljøene ble formet og utviklet seg, fra etableringen av en ingeniørutdanning i 1910, gjennom vekst og krise og to verdenskriger, til ekspansjon, lærerutdannig, oljealder, den instrumentelle revolusjon, studenteksplosjon, kvinnenes inntog og sammenslåing mellom daværende NTH og AVH – i hovedsak fram til 2010.

forside_kjemihistoriebok_lite50res

Forskning og samfunnsoppdrag
Allerede i 1910 hadde ledelsen klare ambisjoner: NTH skulle være en akademisk institusjon som forvaltet vitenskapstradisjonen, samtidig som den skulle være til nytte for landets industri. Denne dobbeltrollen vi har sammenfattet i bokas tittel «Akademi og industri».

Nytte og glede
Det har vært et langvarig, men spennende arbeid å skrive denne boken.
Medforfatter av boken, Joakim Ziegler Gusland, og jeg håper den kan være til nytte og glede for leserne.

Bilder fra boken ses utstilt på Realfagbiblioteket på Gløshaugen.

Boken er utgitt på Fagbokforlaget og kan bestilles der, eller kjøpes i de fleste bokhandler.

God bok!