Månedlig arkiv:   mai 2015

Fra varmetap til ny energi
        
24
  24. mai, 2015
        


Har du tenkt på hvor mye energi som forsvinner med det varmtvannet du dusjer i? Eller, for å snu det på hodet, hvor mye som kan spares hvis vi klarer å samle opp denne energien før vannet forsvinner videre ned i sluket?

Energitap
I industrien finnes det også mange prosesser hvor betydelige energimengder går tapt som varme. Ta for eksempel metallindustrien, hvor råvarene bearbeides i ovner som varmes opp til 1000-vis av grader før de senere avkjøles. Det vil være store miljømessige og økonomiske gevinster av å kunne utnytte denne energien. Termoelektriske materialer kan være nøkkelen.

Termoelektriske materialer
Termoelektriske materialer har den fantastiske egenskap at de kan omdanne varme direkte til elektrisk strøm, og vil derfor være svært aktuelle i denne type prosesser. De gjør det mulig å produsere elektrisk energi ved å utnytte varme som ellers går tapt.

Ved Institutt for materialteknologi ved NTNU forskes det på å utvikle termoelektriske materialer basert på oksider. Oksider er stabile i luft opp til meget høye temperaturer og er derfor også velegnet i utnyttelser knyttet til industrielle prosesser hvor temperaturene nettopp kan bli svært høye.

Photo_Sandra Skjærvø_Measuring Seebeck coefficient_2015-04-13 12.36.53_800x450

Foto: Sandra Skjærvø / NTNU

Lærer om oksider
På bildet ser vi stipendiat Sathya P. Singh instruere 5. klasse studenter ved instituttet.

Studentene lærer hvordan de kan måle noen viktige termoelektriske egenskaper til et oksid som viser lovende egenskaper med hensyn til potensiell «høsting» av spillvarme.

En dag vil kanskje nettopp dette oksidet være utgangspunktet for energibesparelser både i industri og i private hjem.

 

Slik lærer du deg 5 av vårfuglene
        
9
  9. mai, 2015
        


Våren er virkelig i gang i Trøndelag, og sangfuglene har enten våknet fra vinterdvalen, eller har kommet flygende sørfra for å kjempe om make for sesongen.
Har du lurt på hvilken fugleart som lager nettopp den sangen du kjenner igjen?

Nybegynnertriksene
Det første steget for en nybegynner er å plukke ut noen arter, og mange lærer raskere ved å hekte sangen på ulike huskeregler.
Her skal du få litt enkel drahjelp for å lære deg å kjenne igjen 5 fuglearter som er aktive nå.  De utvalgte artene er alle tallrike og utbredte, så du vil høyst sannsynlig høre flere av disse, eller alle, i løpet av en kort spasertur i områdene i og rundt Trondheim.

De fleste artene er ivrigst fra skumringen og frem til lunsj, så det lønner seg å være tidlig oppe. Da slipper du dessuten motordur og annen støy som tiltar utover morgenen. Gå tidlig til jobb en dag, og gi deg selv et gratis fuglesangkurs!

Gråtrost

Gråtrost – Turdus pilaris.
Foto: Oddvar Heggøy

Gråtrosten – en gretten Donald Duck
Denne er svært vanlig, og bare ved å gå utendørs tidlig om morgenen kommer du garantert til å høre den. Sangen er velkjent, bestående av skvaldring, men lytt etter gråtrostens lokkelyd – som også inngår i skvaldringen. En durende, rullende, hes lyd, som en motordur, eller lyden Donald Duck kan skilte med når han er misfornøyd.


Lydopptak: Terje Kolaas/terjekolaas.com, XC240219. Accessible at www.xeno-canto.org/240219. Published under a creative commons license

Gråspurv - Passer domesticus. Foto: Oddvar Heggøy

Gråspurv – Passer domesticus. Foto: Oddvar Heggøy

Gråspurv – et knirkende trillebårhjul
De fleste vil også garantert høre gråspurvens velkjente ‘tjuping’. Mange av Trondheims hekker huser denne krabaten. Ikke den mest imponerende sangen, men innimellom tjupingen forekommer det noen triller, og dette er en art det kan lønne seg å starte med. Med litt fantasi kan man se for seg et knirkende trillebårhjul når man hører sangen.

Lydopptak: Terje Kolaas/terjekolaas.com, XC240216. Accessible at www.xeno-canto.org/240216. Published under a creative commons license

Gransanger

Gransanger – Phylloscopus collybita. Foto: Oddvar Heggøy

Gransanger – tjiff-tjaff
Denne har virkelig kommet igang for sesongen, og har et enkelt tema som er lett å kjenne igjen, nemlig tjiff-tjaff, i ulike lengder og rekkefølger. Artens navn på andre språk røper den lett gjenkjenbare sangen, og på engelsk heter den Chiffchaff, mens på tysk heter den Zilpzalp.

Lydopptak: Hans Petter Kristoffersen, XC32094. Accessible at www.xeno-canto.org/32094. Published under a creative commons license.

Rødstrupe.

Rødstrupe – Erithacus rubecula. Foto: Oddvar Heggøy

Rødstrupe – vårens melankoliker
Sammen med gråtrosten er rødstrupa blant de aller tidligste, og de kan gjerne høres mer eller mindre uforstyrret når de starter, rett etter lysets frembrudd.

Sangen er svært melankolsk, og kan lett forsvinne i et støyende bybilde, med trafikk og ikke minst andre sangfugler utover morgenen.Tonen starter lyst, og daler lett nedover, med rullende pludring, og ebber ut mot slutten.


Lydopptak: Terje Kolaas/terjekolaas.com, XC236516. Accessible at www.xeno-canto.org/236516. Published under a Creative Commons license

Bokfink.

Bokfink – Fringilla coelebs. Foto: Oddvar Heggøy

Bokfink – ertekroken
En annen spesialitet på denne delen av våren er bokfinken. Sangen står godt frem på grunn av dens styrke og klang. Den starter å synge ved ankomst allerede de siste dagene av mars, men flere ankomne individer sørger for økt sangaktivitet utover april.

Merk sangens dalende karakter, kombinert med faste anslag, og gradvis svakt økende tempo, i tillegg til en karakteristisk snei på slutten. Se for eksempel for deg at bokfinken ler støyende av en annen fugl: «hahahahaha – spirrevipp!»

Vær oppmerksom på at avslutningen kan variere mye, og noen få ganger kan den også utebli.

Lydopptak: Terje Kolaas/terjekolaas.com, XC236448. Accessible at www.xeno-canto.org/236448. Published under a Creative Commons license.

Lykke til!
Med litt tålmodighet og noen tidlige morgenturer bør du snart være i stand til å kjenne igjen disse fugleartene. Jeg kan garantere deg at det gir en enda flottere opplevelse av vår og fuglesang.