Månedlig arkiv:   april 2015

Når båten skal stå fjellstøtt
        
29
  29. april, 2015
        


Selv i sterk strøm og bølger er det mulig for kapteinen å holde forskningsfartøyet Gunnerus på nøyaktig samme posisjon. Hemmeligheten ligger i båtens nyoppdaterte dynamiske posisjoneringssystem – en gave til NTNU fra Kongsberg Maritime.

Systemet holder skipet i posisjon, eller gjør at det automatisk følger en angitt bane. Dette er viktige forutsetninger for mange av operasjonene som foregår på Gunnerus, enten det er forsknings- eller undervisningstokt, universitet eller eksterne som bruker båten.

Kaptein Arve Knudsen foran styringspanelet på F/F Gunnerus. Foto: Henning Langlete / Kongsberg Seatex

Kaptein Arve Knudsen foran styringspanelet på F/F Gunnerus. Foto: Henning Langlete / Kongsberg Seatex

Teknologien som ligger bak systemet har blant annet sitt opphav i forskning på NTNU/SINTEF, og et langvarig samarbeid mellom NTNU og Kongsberg Maritime.

Teknologiutvikling før og nå
Den dynamiske posisjoneringen skjer ved hjelp av satelittmålinger, undervannsposisjoneringssystem, gyrokompass, bevegelsessensorer og reguleringsalgoritmer. Algoritmene ble opprinnelig utviklet av kybernetikkmiljøene ved NTNU og SINTEF på 70-tallet.
I dag forskes det stadig for å forbedre dem.

Ph.d.-kandidat Astrid Brodtkorb ved NTNUs Centre for Autonomous Marine Operations (AMOS) er en av dem som forsker på nettopp dette. Hennes doktorgradsarbeid handler om bruken av dynamisk posisjoneringsystem i høye bølger. I et testbasseng med bølgemaskin bruker hun modellbåter for å prøve ut nye algoritmer til posisjoneringsystemer.

Masterstudent Erik Valle slipper mini-undervannsfartøyet Neptunus ut i et av testbassengene ved Marinteknisk senter. I bakgrunnen sees et av modellskipene som brukes til å forske på dynamisk posisjonering. Valle og hans medstudenter undersøker blant annet muligheten for å utstyre Neptunus med dynamisk posisjonering.
Masterstudent Erik Valle slipper mini-undervannsfartøyet Neptunus ut i et av testbassengene ved Marinteknisk senter. I bakgrunnen sees et av modellskipene som brukes til å forske på dynamisk posisjonering. Valle og hans medstudenter undersøker blant annet muligheten for å utstyre Neptunus med dynamisk posisjonering.

Når centimeterne teller
For NTNUs del har både studenter og forskere stor glede av et forskningsfartøy med topp moderne posisjoneringsutstyr. Dette muliggjør blant annet at forskere kan komme tilbake til nøyaktig samme sted over korallrevene utenfor Trøndelagskysten, og derfor gjennomføre målinger over tid som viser utviklingen av revene.

Gunnerus brukes ofte i sammenheng med undervannsfartøy. De kan være opptil 3 tonn tunge og ha en 1000 meter lang kobling mellom seg og skipet. For å ha full kontroll på posisjonering av undervannsfartøyene er nøyaktig plassering av båten avgjørende.

Forskning og industri
Både utviklingen av posisjoneringssystemet, og det at det i dag brukes i forskningsfartøyet, er et eksempel på et fruktbart samarbeid mellom forskning og industri. Gunnerus har mange eksterne brukere, inkludert Kongsberg Maritime.

Gunnerus er et av de fartøyene de oftest bruker til å teste ut ny teknologi. Samtidig ansetter Kongsberg mange uteksaminerte kandidater fra NTNU, og får på den måten ekspertise til å utvikle sine systemer videre.

KOngsberg_overrekkelse_minsket

Det nye posisjoneringssystemet i NTNUs forskningsfartøy er en gave fra Kongsberg Maritime. Her en symbolsk gaveoverrekkelse i anledningen. Fra venstre: Gard Ueland, direktør i Kongsberg Seatex, Svenn Ove Linde, driftssjef på F/F Gunnerus, Johan Hustad, prorektor ved NTNU og Even Aas – direktør for samfunnskontakt i Kongsberg Gruppen. Foto: Ove Ronny Haraldsen / Kongsberg Gruppen.

 

I mange sammenhenger kan dynamisk posisjonering sies å være forutsetningen for det norske oljeeventyret, ettersom det muliggjorde boreinnretninger til havs og produksjon av olje fra store havdyp. I dag brukes systemet over hele verden.

 

Innlegget er også publisert på bloggen NTNU Techzone.

 

Lag øl med hjelp fra forskere
        
17
  17. april, 2015
        


Er du selvlært hjemmebrygger eller kommersiell aktør? Nå kan du få hjelp fra forskere ved NTNUs Institutt for bioteknologi til å brygge enda bedre øl. Vi stiller med mikrobiell kompetanse og analytiske ressurser få laboratorier kan matche.

På slutten av 2012 kom en gruppe doktorgradsstudenter ved NTNUs Institutt for bioteknologi opp med et strålende initiativ – å starte en ølbryggingsaktivitet ved instituttet.

Øl er ikke bare en av de eldste bioteknologiske produktene, det er også en av de største målt i produksjonsvolum og salgsinntekter. Samtidig har Institutt for bioteknologi lang historie innen industriell mikrobiologi og bioteknologi. Med andre ord et ideelt sted, både for å produsere øl med utmerket kvalitet, men også for å overvåke, kontrollere og analysere alle de forskjellige trinnene i ølbryggingsprosessen på molekylært nivå.

Student Martin Borud tilsetter humle til kokende vørter, mens doktorgradsstipendiat Magnus Hattrem og student Eirin Korvald studerer temperaturprofiler av meskingen. Foto: Institutt for bioteknologi / NTNU

Student Martin Borud tilsetter humle til kokende vørter, mens doktorgradsstipendiat Magnus Hattrem og student Eirin Korvald studerer temperaturprofiler av meskingen. Foto: Institutt for bioteknologi / NTNU

Populært med hjemmebrygging
Det har vært en eksponentiell stor interesse og vekst i hjemmebrygging av øl de siste årene, og flere og flere mikrobryggerier i småskala går inn i det kommersielle markedet. Vi har flere mål med vårt instituttbryggeri:

  • Bygge kompetanse som kan være verdifull for den norske ølindustrien, fra hjemmebryggere til de største industrielle aktørene.
  • Skape en sosial møteplass for instituttets ansatte.
  • Tilby master- og studentprosjekter.

NTNU-kollega Anders Christensen har skrevet innlegg på sin blogg om det å studere til mikrobrygger ved NTNU.

Laboratoriebryggeri
Fra å ha startet med en liten kjele, og det mest primitive start-up settet, har instituttetsbryggeri nå to produksjonslinjer, begge med en kapasitet på 50 liter per brygging. Mange vellykkede satser av øl har blitt produsert. Dette gjøres som en del av den tekniske treningen, men også for å få erfaring i å lage gode oppskrifter.

De første studentprosjektene er nå fullført. Eirin og Martin (se bilder) studerte sukkerprofiler som funksjon av mesking og utvaskingstemperaturer, og hvordan dette påvirket sensoriske kvaliteter i det ferdige produktet når det var fermentert med ulike ølgjærstammer.

Eirin fortsatte sine ølstudier på Masterprosjektet og i januar 2015 leverte hun inn den første «Øl-masteren» i instituttets historie.

Bioteknologistudent prøvesmaker øl" width="800" height="533" /> Den sensoriske analysen er viktig. Her smaker student Martin Borud på åtte forskjellige brun ale-øl brygget ved ulike meskeotemperaturer og med ulike gjærsopper. Foto: Institutt for bioteknologi/NTNU

Bioteknologistudent prøvesmaker øl» width=»800″ height=»533″ /> Den sensoriske analysen er viktig. Her smaker student Martin Borud på åtte forskjellige brun ale-øl brygget ved ulike meskeotemperaturer og med ulike gjærsopper. Foto: Institutt for bioteknologi/NTNU


Ressurssenter

Den fremtidige planen for bryggeriet er å etablere oss som et ressurssenter, spesielt innenfor mikrobiologi og den analytiske delen, rettet mot alt fra selvlært hjemmebrygger til kommersiell aktør. Vi utvikler for tiden protokoller for enkel gjærforplantning for hjemmebryggeren, også for å forberede gjær i optimale fysiologiske forhold før tilsetting av vørter.

Vil du vite mer? Se innslag på NRK Schrödingers katt om oss eller les artikkel på NRK Viten

 

Blogginnlegget er også publisert på bloggen NTNU TechZone