Graspurv_blogg-1På øya Aldra har gråspurvene dobbelt så mange parasitter i seg som gråspurvene på naboøyene. Hvorfor er det slik og hvilke konsekvenser har det for spurvebestanden? Parasitter har ofte blitt oversett av bestandsforskere som vil forklare svingninger i bestander. Vitenskapelige studier i senere tid har vist at sykdommer og parasitter kan ha store innvirkninger på naturlige bestander. I mitt doktorgradsarbeid har jeg studert parasitter på 4 øyer ved Helgelandskysten.

Forholdet mellom parasitt og fugl
Graspurv_blogg-2Målet med forskningsprosjektet jeg deltok i var å se om infeksjon av en parasittart (Syngamus trachea) kunne ha sammenheng med overlevelse og reproduksjon av gråspurv på øyer ved Helgeland (Nordland). Vi ville også se hvordan andelen av infiserte gråspurver varierte i tid og rom, for deretter å se hva som kunne forklare endringen i andelen infiserte spurv.

Ved å bruke disse bestandene som et modellsystem ville vi også kunne se på generelle mekanismer som påvirker forholdet mellom parasitter og deres verter i ville bestander.

Blodtørstig parasitt
Parasitten Syngamus trachea er en nematode som sitter i pusterøret og suger blod fra fuglen. Parasitten legger deretter egg i pusterøret som spurven hoster opp og svelger. Eggene går deretter ut i avføringen som vi tar prøver av og kan dermed si hvem som er infisert eller ikke.

Stor forskjell
Vi fant ut at det var store forskjeller mellom øyer i andel spurv som var infisert. Den øya med de mest innavla gråspurvene (Aldra) hadde også høyest andel infiserte spurv. Vi fant også ut at de som er tungt infisert har større sannsynlighet for å dø og produserer også færre avkom.

Vi så også at andelen infiserte spurv økte etter en mild og våt vinter, som hadde sammenheng med globale værfenomen.

graspurv_blogg3

 

Mildere vintre kan gi flere parasitter
Konklusjonen fra prosjektet er at parasitten kan potensielt ha innvirkning på bestandene gjennom negative effekter på individers overlevelse og reproduksjon. Hvis klimaet ender seg slik at vi får mildere vintre, kan også forekomsten og effekten av parasitten øke i fremtiden.

Ved å bruke vårt system som en modell  for andre bestander, håper vi å si noe om den generelle effekten av parasitter på bestander og konsekvensen av global oppvarming på disse systemene.

 

Publisert av Håkon Holand

Håkon Holand var stipendiat ved Senter for biodiversitetsdynamikk ved NTNU. Han disputerte i 2014 med sin doktorgradsavhandling om fordelingen og effekten av parasitter for vertspopulasjoner.

Håkon er fra Trondheim og begynte på NTNU i 2004 for å studere biologi.

Ansattprofil med kontaktinformasjon