Hva var spørsmålet? – Svaret er aluminium!

        
30
  30. mars, 2016
        

Alle produkter vi omgir oss med er laget av et eller annet slags materiale. Det er ikke uten grunn at materialteknologi, eller teknologien bak egenskaper og bruk av ulike materialer, har vært og er sentralt i fortidens, dagens og morgendagens teknologiske utfordringer. Her vil det alltid finnes behov for nye kloke hoder.

Med studiebakgrunn og jobb innenfor området, innrømmer jeg gjerne at jeg er inhabil, men materialteknologi må være noe av det mest spennende det går an å holde på med.  Det håper jeg de har fått med seg, alle de som i disse dager gjør viktige valg av studier og studieretning.

Materialteknologi er nøkkelen
Tenk på hvordan en fly kan lages lettere – en bil mer miljøvennlig – et solkraftverk mer energieffektivt – en el-bil med lengre rekkevidde etc. Viktig teknologiske barrierer innen spennende områder som transport, energiproduksjon, energilabring og elektronikk kan kun overvinnes på bakgrunn av materialteknologi.

Verken disse, eller en nærmest uuttømmelig liste over andre tema, ville vært mulige uten materialer og ikke minst kunnskap om bruken av dem.

Støping av valseceller på Høyanger Metal Plant. Foto © Norsk Hydro

Støping av valseceller på Høyanger Metal Plant. Foto © Norsk Hydro


Materialenes plass i økonomien

At materialer er viktig gjenspeiles også i norsk økonomi. Visste du at metaller står for nærmere 10 prosent av Norges samlede eksportverdi? At Norge er verdens femte største produsent av aluminium, med en produksjon på ca. 1.7 million tonn i året, og at aluminiumssektoren sysselsetter ca. 5500 i Norge?  Eller at 50% av «ny» aluminium i Europa kommer fra resirkulering – som krever kun 5% av energibehovet sammenlignet med primærproduksjon – uten at metallets egenskaper svekkes?

Jakten på bedre materialer
I industrien er vi stadig på jakt etter bedre materialer, det vil si nye materialsammensetninger som er enda mer optimale for de produktene vi produserer. Vi jobber også kontinuerlig med å produsere materialene på en enda mer energieffektiv måte, noe som gir både billigere og grønnere produksjon.

Samarbeid mellom forskning og industri
Vi lever i et internasjonalt samfunn, og selv om Norge har en del fortrinn for metallproduksjon – blant annet vannkraft – må vi kontinuerlig jobbe for å forbedre prosessene våre for å holde på vår posisjon i verdensmarkedet. Vi ønsker selvsagt også å bidra til at metallproduksjon blir grønnere.

Vi har kommet langt på mange områder, både innen energieffektivisering, resirkulering, utvikling av bedre materialsammensetninger, intelligent bruk av materialer og mye annet. Mye av denne utviklingen har skjedd takket være et årelangt samarbeid med forskningsinstitusjoner som NTNU og SINTEF.

Ceramics-Group-experimentUtvikling av neste generasjons materialer ved NTNUs Institutt for materialteknologi. Foto: Per Henning / NTNU.

Alltid muligheter
Vi jobber kontinuerlig for å utvikle oss og produktene våre. Og det er nettopp dette som er så spennende med materialteknologi. Det finnes stadig muligheter for å lære nye ting om enkeltmaterialer, kombinasjonen av ulike materialer, og utnyttelsen av egenskapene disse har.

Godt valg, alle dere som velger studier. Og vit at innen forskning på – og produksjon av – materialer trengs det alltid kloke hoder, og det finnes alltid spennende muligheter.

 

Illustrasjonsbilde av aluminium:
By Jurii (http://images-of-elements.com/aluminium.php) [CC BY 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/3.0)], via Wikimedia Commons
 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Share on LinkedInEmail this to someone