Uttrykk som «multiresistente bakterier» og «multiresistente patogener» dukker jevnlig opp i media, men hva er egentlig dette og hvorfor er denne type mikroorganismer så viktige at de stadig havner på Dagsrevyen?

Antibiotika er en fellesbetegnelse for stoffer som dreper eller forhindrer vekst av mikroorganismer, og er den vanligste behandlingsmåten for en rekke infeksjoner som for eksempel streptokokker.

Multiresistente patogener omfatter alle typer bakterier, sopp og parasitter som ikke kan behandles med de vanligste typene antibiotika som gis på resept hos legen.

Spesial-antibiotika som siste skanse
For å få bukt med disse ekle skapningene må det brukes spesial-antibiotika som bare gis i ekstraordinære tilfeller. Og som igjen fører til økt sannsynlighet for at bakterier utvikler resistans mot denne siste skansen av medisinsk forsvar mot mikroorganismer.

Thomas A. Bakka, stipendiat ved Inistitutt for kjemi ved NTNU, forsker på nye kjemiske forbindelser som kan ha medisinske bruksområder mot antibiotikaresistens. Foto: Per Henning / NTNU
Thomas A. Bakka, stipendiat ved Inistitutt for kjemi ved NTNU, forsker på nye kjemiske forbindelser som kan ha medisinske bruksområder mot antibiotikaresistens. Foto: Per Henning / NTNU


Motstandsdyktighet

Jo flere ganger et antibiotikum blir brukt mot en bakterie, jo høyere sannsynlighet er det for at bakterien blir motstandsdyktig og overlever behandlingen. Dette skjer blant annet når bakterien deler seg i form av en mutasjon (en liten endring av arvestoffet).

Oftest er mutasjoner uheldige for bakterien og fører til at den dør, men noen ganger snubler den over endringer som kan gjøre den motstandsdyktig mot preparatene som brukes i behandling for den infeksjonen. En av de vanligste mekanismene for antibiotisk resistens er at bakterien produserer spesifikke enzymer (proteiner som gjør kjemiske endringer på stoffer), som endrer vitale deler av medisinen og deaktiverer det.

Andre forsvarsmekanismer innebærer små endringer av de stedene på bakterien som medisinen skal virke på, noe som fører til at effektiviteten til preparatet senkes.

Historien gjentar seg
Historisk sett er ikke utvikling av motstandsdyktighet noe nytt, men økende bruk av de fleste antibiotika fører til at dette er en helserisiko med alarmerende vekst. De første tilfellene av resistente infeksjoner ble rapportert i 1940, kun få år etter introduksjonen av den første penicillinen. Dette var på grunn av et kraftig overforbruk, ikke bare i form av medisinsk behandling, men også i gjennom såper og svamper som var innsatt med antibiotika.

Siden den tid har det blitt innført stadig strengere restriksjoner på bruken av antibiotika, men resistans er likevel et stadig økende problem på verdensbasis.

En av de vanligste mekanismene for antibiotisk resistens er at bakterien produserer spesifikke enzymer (proteiner som gjør kjemiske endringer på stoffer), som endrer vitale deler av medisinen og deaktiverer det. Foto: Per Henning / NTNU
En av de vanligste mekanismene for antibiotisk resistens er at bakterien produserer spesifikke enzymer (proteiner som gjør kjemiske endringer på stoffer), som endrer vitale deler av medisinen og deaktiverer det. Foto: Per Henning / NTNU


Et stort problem

Hvert år dør det rundt 25.000 mennesker i EU av infeksjoner forårsaket av multiresistente bakterier og dette er tall som kommer til å øke de nærmeste årene. Dette fører også til en økt risiko på steder som skal være tilsynelatende trygge; over 60.000 mennesker dør hvert år i USA av infeksjoner de har pådratt seg mens de er innlagt på sykehus.

Det er da MRSA som er den store stygge ulven av disse såkalte sykehusbakteriene. MRSA er den resistente formen av gule stafylokokker, som er en naturlig del av bakteriefloraen til mange friske mennesker.
Problemet oppstår når den blir resistent til antibiotika og fører til infeksjoner i mennesker med allerede svekket immunforsvar, og kan da være svært farlig.

Jakten på nye medisiner
Det jobbes på spreng innen medisinsk forskning for å hele tiden holde seg ett skritt foran bakteriene. Dette gjøres på flere måter, noe jeg skal fortelle om i mitt neste innlegg.

Publisert av Thomas A. Bakka

Thomas A. Bakka er stipendiat ved Institutt for kjemi og jobber innen feltet syntetisk organisk kjemi. Som en del av sitt doktorgradsarbeid lager han nye kjemiske forbindelser som kan ha medisinske bruksområder mot både kreft og antibiotikaresistens.

Ansattprofil med kontaktinformasjon